Landslinjeforslag på sviktende grunnlag
Som et argument for å fjerne øremerking av landslinjene, hevder regjeringen at om lag halvparten av elevene ved landslinjene kommer fra vertskommunene. Argumentet holder ikke for de to største landslinjene, anleggsmaskinfag og flyfag.
Ved Blakstad videregående skole i Aust-Agder, som tilbyr anleggsmaskinfag og yrkessjåførfag, er det hvert år 30-40 søkere som ikke kommer inn. Tilbudene innen anleggsmaskinfag og flyfag er plassert som store regionalskoler geografisk fordelt i landet, anleggsmaskinfører på seks og flyfag på fem skoler.
Anleggs- og yrkessjåførfagene ble etablert som landslinjer med direkte statsstøtte tidlig på 1980-tallet. Da det nye inntektssystemet med rammeoverføringer til fylkeskommuner og kommuner ble innført i 1987, ga Stortinget anleggsmaskinfagene, flymekanikerfagene og yrkessjåførfaget status som landslinjer for å sikre elevene et nasjonalt tilbud i små og kostnadskrevende kurs.
Skiftende regjeringer har flere ganger, senest i 2002, fremmet forslag om å legge tilskuddet til landslinjene inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Også da argumenterte regjeringen med at de fleste elevene kom fra vertskommunen. Hver gang har stortingsflertallet, etter kraftig påtrykk fra Utdanningsforbundet, gått imot regjeringens forslag og vedtatt å opprettholde øremerkingen.
