Vi trenger prinser og prinsesser som ikke lar seg målbinde av nettroll, men som våger å skrive og mene noe som aktive deltagere i demokratiet. Ill: Th. Kittelsen: Askeladdens eventyr (Soria Moria)

Kjære foreldre - vi må snakke om Askeladden!

Foreldre! Kjøp vekkerklokke, putt niste i sekken og snakk om Askeladden!

Publisert Sist oppdatert

Tenk deg at det står «Typisk norsk og norske verdier» på timeplanen på videregående. Det står «Jeg fant, jeg fant» på tavla, og læreren ber deg tenkeskrive noen minutter for å koble klassen på timens frekvens.

 

Læreren tipser noen elever som ikke kommer i gang om Askeladden. Så hviskes det «Jeg vet ikke hvem Askeladden er» fra flere kanter. Timen tar en brå vending for å finne ut av noe svært interessant: Hvem kjenner til Askeladden og hans verdier? Dette skjedde i min klasse for noen år siden. Et stort antall etnisk norske elever var blanke, mens et par elever med kort botid i Norge visste mye.

Lærere og skoleledere over hele landet er nå i full gang med å gjøre seg klar for revidert læreplan. Den trår i kraft om nøyaktig to år; treninga har startet. Denne teksten er ment som en håndsrekning, ikke pekefinger, for vi trenger foreldre sårt med på laget.

Oljeeventyret nærmer seg slutten, og skolen skal forberede morgendagens voksne best mulig på en hverdag i endring. Vi trenger unge mennesker som orker å bære sin egen sekk, og som evner å se andre på veien. Det handler om Askeladdens kjerneverdier; karaktertrekk som fortjener mer oppmerksomhet enn løsrevne karakterer. Vi skal over i et nytt skip som heter Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – fordypning – forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Skipet er lastet med høye ambisjoner knyttet til dybdelæring, dannelse og kritisk tenkning. Ord som ber om nysgjerrighet, viljestyrke og utholdenhet (grit). Det er store ord, og derfor trenger vi et solid bakkemannskap. Vi har ikke råd til et Wasaskepp som synker i sjøsettingen.

 

Vi trenger prinser og prinsesser som ikke lar seg målbinde av nettroll, men som våger å skrive og mene noe som aktive deltagere i demokratiet. Barn og unge som bryr seg om bærekraftig utvikling, og som mestrer livet, selv uten krone på hodet.

Norsk skole skal være en motvekt til samfunnet. Et samfunn som ofte er preget av quick fix, raske skifter og et ønske om en snarvei til toppen. I dag er det ikke et fastlagt pensum i en bok som skal kunnes, men læreplanmål, kompetanser og grunnleggende ferdigheter. For å få høy måloppnåelse, kreves det langt mer enn å huske og gjengi fakta.

Elevene skal kunne anvende, utdype, stille kritiske spørsmål og reflektere rundt ny kunnskap sammen med andre. Det er ikke gjort over natta med instant injection før en prøve, og det er umulig hvis The Kardashians surrer i bakgrunnen som forbilder. De må vi snakke om en annen gang.

 

Denne sommeren har jeg fått være Skrivelæreren på Guttas Campus, et læringseventyr rett og slett. (Du finner en herlig smakebit med musikk på YouTube). Jeg fikk se hva som er mulig når hele mennesket får komme på banen, og fikk styrket min tro på at vi ikke kan la noen være på sidelinja. Alle må få være med for å lære og utvikle seg. Jeg tror arbeid med karaktertrekk er avgjørende for å møte morgendagens samfunn.

Når viljen og troen på seg selv styrkes, påvirkes evnen raskt. I løpet av to uker på camp, ble det tent gnister i gutter av kuleste kaliber. Gnister som vil spre seg, garantert. Med medelever og voksne som heier og vil deg vel, er det No limits! Klarer vi å trene den viktigste muskelen av alle, viljestyrken, blir vi rustet for det meste som slagkraftige mennesker.

Vi trenger prinser og prinsesser som ikke knekker sammen i gråt og fortvilelse hvis eksamen blir i vanskeligste laget, men sier “Det skal jeg klare!” Vi trenger helter som tåler seier og tap som en ekte Warholm, med viljestyrke til å brette opp ermene når det gjelder. Vi trenger unge voksne som har beholdt barndommens nysgjerrighet, som plukker opp og stopper på veien. Ja, som orker å gå noen ekstra mil for å nå målet.

Vi trenger ungdom som takler andres medgang, og som tør å be om hjelp av andre i motgang. Hele mennesker skjønner at det å være på riktig spor her i livet er noe annet enn en firefelts Autostrada uten svinger. Det er vestlandsveiene våre med utsikt, bratte stup og smale passeringer vi er kjent for.

 

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg fortsatt elsker jobben min i klasserommet. Jeg gleder meg til nytt skoleår med blanke ark hver dag. Jeg lover å gjøre mitt ytterste for å få fram det beste i hver enkelt, og tenne gnisten for lærelyst for livet. For å klare det trenger jeg din hjelp:

• Kjøp vekkeklokke – elever må være avlogget om natta for å være pålogget i timene
• Putt niste i sekken – penger blir ofte brukt på festmat som boller & brus
• Snakk om Askeladden!

 

Og vipps snap swipe snute, så var denne teksten der ute.

 

  • Merete Henden Kronholm er adjunkt ved Mysen videregående skole.  
Powered by Labrador CMS