Lærere har et spesielt ansvar for brobygging

Lørdag kveld var jeg innom Stovner Senter i Oslo. Inne på senteret ble jeg møtt av svært få etnisk norske, flere utenlandske "gjenger" og relativt tomme butikker. Jeg tok meg også en liten tur i området rundt og må innrømme at jeg var litt skeptisk der jeg gikk helt alene.

For å nyansere bildet Halvor Fosli beskriver i boka si "Fremmed i eget land", ønsket jeg å ta noen bilder. Groruddalen kan jo være ganske vakker og fargerik. Jeg gikk derfor opp på garasjetaket på senteret for å få god utsikt. I mørket klarte jeg å tråkke på en metallist, som dermed slo rett tilbake og inn i panna mi. Jeg silblødde.

På vei tilbake inn på senteret, for å søke hjelp, møtte jeg på flere personer. Ingen hjalp meg. Men jeg fikk god hjelp av to vektere inne på senteret. Senere på kvelden ble kuttet i panna stripset på Ahus. Jeg kunne avsluttet med å ironisere over at Groruddalen faktisk er farlig, all den tid jeg ble skadet på mitt besøk. Jeg velger imidlertid annerledes.

Jeg tror farligst av alt er de fordommene vi etnisk norske har mot muslimer. For eldre må følelsen av ensomhet være enorm på et slikt sted som Groruddalen. Som etnisk norsk følte jeg meg ensom og sårbar. Mon tro om ikke mange innvandrere og muslimer føler det nettopp litt slik som jeg følte meg på lørdag; alene og annerledes i møtet med majoriteten.

Som lærer håper jeg at Foslis bok kan sette et fokus på de utfordringene segregering representerer. Negative sider av islam må selvsagt kunne kritiseres. På den annen side håper jeg også at majoritetssamfunnet kan ta et ansvar når det gjelder å integrere innvandrere. Brobygging, felles møteplasser og fremsnakking av det som fungerer er viktige stikkord her. Her har vi lærere et særlig ansvar.

• Lars Mæhlen er lærer i Skedsmo kommune