- Kvalitetstenkningen er for resultatorientert

Et slik kart skal brukes til navigering, ikke til måling, understreket Nafstad Lyftingsmo. Akershus sin modell har vakt oppsikt, også utenlands.
 
Faglig-pedagogisk dag ble arrangert på Blindern 3. januar, for attende gang. Lærere fra hele østlandsområdet var samlet for å få faglig og fagdidaktisk påfyll.
 
Nytt av året var at man tok opp igjen tradisjonen med å innlede dagen med et aktuelt skolepolitisk tema som ble belyst både gjennom forelesning/foredrag og debatt. Dette opplegget har vært fraværende noen år. Men arrangørene hadde i år satt av bare en time til denne posten, og det ga rom for en nokså amputert debatt, der salen knapt slapp til.
 
Stor lærertetthet i Norge
I år var kvalitet i skolen valgt som emne i åpningsarrangementet. I programheftet skiltet man med minister Kristin Clemet (H) som trekkplaster. Men det gikk et skuffelsens sukk gjennom salen da det ble annonsert at hennes stand-in, statssekretær Helge Ole Bergesen, møtte istedenfor. Muntert svarte han reaksjonen fra tilhørerne med å si at han var verdens beste reserve for statsråden. Et panel på tre var på plass for å kommentere innlederen.
 
Bergesen tok utgangspunkt i departementets moderniseringsprosjekt "Skolen vet best", som blant annet omhandler mål og virkemidler for kvalitet i skolen. Han mente vi i Norge har gode forutsetninger for å ha høy kvalitet i vårt utdanningssystem fordi vi er et land med store ressurser. Vi bruker mange penger på skole og landets befolkning har høy utdanning.
 
Statssekretæren gjentok utsagnet som nåværende regjering ofte bruker: innen OECD er det bare Italia og Luxemburg som har færre elever per lærer enn Norge. Likevel presterer norske elever i PISA-undersøkelsen bare nær gjennomsnittsresultatet for alle deltakende land. I Norge går om lag en femdel av elevene ut av grunnskolen med så dårlig leseferdighet at de har vansker med å forstå en vanlig tekst. Guttene er i overvekt her.
 
Hva påvirker resultatene?
Elevenes sosiokulturelle bakgrunn, deres evner og anlegg, og deres motivasjon påvirker læringsresultatene. I OECD har man gjennom forskning funnet faktorer som man vet har stor betydning for det utbyttet elevene har av undervisningen.
 
Fremst blant disse er gode lærere, gode skoleledere og gode skoleeiere. Også desentralisering, evaluering av virksomheten, valgfrihet og brukermedvirkning er med på å fremme læringen. Statssekretæren understreket at all erfaring viser at læreren har helt avgjørende betydning for god læring.
 
Et omstridt spørsmål er hvilke indikatorer man da skal bruke for å måle kvalitet. Bergesen listet opp en del indikatorer som departementet ser som aktuelle. Tester underveis i skoleløpet kan gi skolen grunnlag for å øke elevenes prestasjoner i lesing, skriving og matematikk. Man kan også bruke eksamensresultater som indikator. Måling av elevenes motivasjon for det faglige er en annen indikator.
 
Statssekretæren er ikke tilhenger av at det skal lages "ligatabeller" av eksamensresultatene, men han mener offentligheten har krav på å få kjennskap til utfallet av eksamen. Et overordnet hensyn er at personvernet skal ivaretas.
 
Større vekt på grunnopplæringen
Fylkesdirektør for utdanning i Akershus, Berit Nafstad Lyftingsmo, påpekte for Bergesen etter hans innledning at den nesten fullsatte salen og de mange som ellers søkte seg til Blindern denne dagen, er et tydelig tegn på at lærerne er interessert i å skaffe seg faglig påfyll.
 
Det ble sett på som en erkjennelse at hun tok feil da hun i årene etter innføringen av Reform 94 var svært negativ til at lærerne i den videregående skolen i Akershus skulle legge en planleggingsdag til den faglig-pedagogiske dagen på Blindern.
 
Direktøren var enig i at lærerne og instruktørene i fagopplæringen er sentrale for kvaliteten i skolen. Det betyr igjen at man må satse sterkere på grunnopplæringen for lærere og instruktører. Ikke minst må lærere beherske et bredt spekter av opplæringsmetoder, og det er grunnleggende at elever som blir aktivisert, lærer best.
 
Sats på læreren
Nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin, var enig med statssekretæren i at det er behov for kvalitetsforbedring i skolen. Men hvis forskningen viser at lærerne er avgjørende for kvaliteten, blir det derfor viktig nettopp å satse på lærerne.
 
En arbeidsmiljøundersøkelse gjort for et par år siden, viste at om lag halvparten av lærerne mente de ikke hadde tid til å utføre alle arbeidsoppgavene jobben innebar. Da holder det ikke å hevde at det er for mye ressurser i skolen. Det er også uheldig når det hevdes at norske lærere er faglig middelmådige, for det er de ikke.
 
Det er betenkelig at noen rektorer ikke gir lærerne lov til å delta på den faglig-pedagogiske dagen. I en undersøkelse sier nesten halvparten av lærerne at de har dårlige utviklingsmuligheter i sin jobb.
 
Aahlin uttrykte bekymring for at regjeringen i sitt kvalitetsopplegg legger opp til at endringer skal skje stykkevis og delt. Det synes ikke som om det er noen helhetlig plan bak prosjektet.
 
Testene vil styre undervisningen
Tom Lindstrøm, professor ved Universitetet i Oslo, mente at hvis kvalitetsmåling skal konsentreres om basisferdighetene, vil undervisningen vinkles mot disse. Hva skjer hvis en skole får dårlige testresultater? Vil det medføre at elevene bare søker en annen skole, eller bør man heller sette inn ressurser for å hjelpe den "dårlige" skolen.