KS og lærernes arbeidstid

Mye er allerede sagt og skrevet om KS’ forslag til ny arbeidstidsavtale for lærerne. Fascinert som jeg ble av muligheten for å slippe unna med 37,5 i stedet for 45 – 50 timers arbeidsuke, satte jeg meg ned og begynte å finregne på hvor mye tid de ulike delene av arbeidet mitt tar og når de forskjellige tingene må gjøres, for å se om dette forslaget hadde noe greip å henge på.

Jeg underviser i norsk og samfunnsfag på «mekken» på en relativt stor yrkesfaglig videregående skole. Jeg har fire Vg1-klasser (á 15 elever) i norsk, samme antall Vg2 i norsk og to Vg2-klasser i samfunnsfag, til sammen ca. 150 elever. I hvert av fagene bør jeg gi elevene minimum fire læringsoppdrag pr. termin for å dekke kompetansemålene og sikre meg det nødvendige vurderingsgrunnlaget. Det blir

150 elever x 4 oppgaver x 2 terminer = 1200 større oppgaver å rette pr. skoleår.

Følger man retningslinjene for tidsbruk og sensor-honorar ved sentralt gitt skriftlig eksamen, beregnes det der ca. 20 min pr. besvarelse. (Såpass tid bør man også kunne spandere på en oppgave som utgjør kvartparten av elevenes terminkarakter.) Da blir det

1200 oppgaver x 20 min. = 24.000 min. : 60 = 400 timer i løpet av året.

I tillegg må jeg bruke et minimum av tid på uformell vurdering (f.eks. lese gjennom og godkjenne oppgaver som vurderes uten karakter). Noe mindre enn fem minutter pr. elev pr. uke synes jeg ikke dette bør ta. Det blir

150 elever x 5 min. x de 36 effektive ukene mellom skolestart og standpunktkaraktersetting = 27.000 min. : 60 = 450 timer i løpet av året.

Vurderingssamtaler (kun i høstterminen) tar ca. 10 min. pr. elev:

150 x 10 = 1500 : 60 = 25 timer

Føring av termin- og standpunktkarakterer (høst- og vårtermin) tar ca. 5 min. pr. elev:

150 x 5 x 2 = 1500 : 60 = 25 timer

Så var det selve undervisningstiden:

8 norskklasser á 56 årstimer = 448 timer
+ 2 samfunnsfagklasser á 84 årstimer = 168 timer
blir til sammen 616 timer i løpet av året.

Møter (hele avdelingen, fellesfaglærerne, arbeidslag) utgjør i gjennomsnitt 3,5 timer pr. uke. Hvor mye dette vil bli i løpet av et 45-ukers-KS-år, er litt usikkert. Jeg antar at de ukene der elevene ikke er til stede vil organiseres annerledes, så hvis vi regner

3,5 timer møtetid x 39 ordinære skoleuker  = 136,5 timer pr. skoleår,

skulle det i hvert fall ikke bli for mye.

Regner vi nå sammen undervisningstid, møtetid og tid til vurdering/evaluering, blir det

400 + 450 + 25 + 25 + 616 + 136,5 = 1652,5 timer i løpet av et år.

Da gjenstår 35 av årsverkets 1687,5 timer. Jeg vet ikke hvor mange av dem jeg tør bruke til å lage nye oppgaver og opplegg eller ajourføre det jeg allerede har av undervisningsmateriale, for da blir det nesten ikke noe igjen til KS å fordele på de to ukene i begynnelsen av august og den ene uka i slutten av juni... (For å beholde en vanlig femukers fellesferie, kan vi ikke slutte noe senere enn siste juni eller begynne noe tidligere enn første august.) Hva jeg og kollegene mine skal gjøre da – snakke om elever vi har hatt eller kommer til å få, eller undervisningsmessige ting vi har gjort eller burde gjøre – vet jeg ikke. Men jeg tror ikke det blir helt det samme som å daglig kunne utveksle oppmuntringer og hjertesukk angående de felles barna man har delt omsorg for, gi og motta gode ideer, eller bare holde seg faglig og sosialt oppdatert, direkte knyttet til skolehverdagen.

Det gjenstår ennå tre uker for å få 45-ukers-stykket til å gå opp. Antageligvis er det da meningen at vi skal jobbe i høstferien, romjula og vinterferien mens elevene har fri (men da sitter jeg og de fleste av mine kolleger og retter oppgaver uansett…)

Det vil, så langt jeg kan se og regne, medføre en del praktiske problemer mht. gjennomføringen av undervisning, vurdering og tilbakemeldinger til elever og foresatte hvis 37,5 x 45-modellen innføres. De ovennevnte 1200 læringsoppdragene (og alle godkjent/ikke godkjent-oppgavene), vurderingssamtaler, evaluering og karakterføring må nødvendigvis gjennomføres i 36-ukersperioden mellom skolestart og karakteroppgjør, noe som medfører

900 timers arbeid : 36 uker = 25 timer retting o.l. pr. uke i tillegg til 16,5 undervisningstimer og 3,5 timer møtetid.

Jeg kan ikke helt se når jeg ellers skulle fått gjort dette arbeidet, men det kan formodentlig KS fortelle meg. (Jobber jeg full trettisjuogenhalvtimersuke med stormretting i høst-, jule- og vinterferien, får jeg gjort unna 112,5 timer der, men jeg har fortsatt 787,5 timer å fordele på de 36 ukene, noe som utgjør 21,88 timer pr. uke i tillegg til 20 timer undervisning og møter.)

Før vi begynner på diskusjonen om læreryrkets egenart, de fysiske arbeidsforholdene m.m., er det kanskje en ide å ta en kikk på ovenstående regnestykker og se om normal-arbeidstid overhodet er mulig innenfor den blandingen av ekstremsport og showbiz som undervisning er. Forhåpentligvis kan noen i KS svare meg på alt jeg lurer på. Hvis ikke, er det muligens arbeidstidsavtaleforslaget og ikke meg det er noe i veien med.