Kommuner kjemper om lærerne
Stadig flere kommuner gir ekstra lønn eller flere års ansiennitet for å rekruttere lærere og førskolelærere.
[LENKE]
Stikkprøver Utdanning har gjort viser at virkemidlene virker. Noen kommuner klarer å tiltrekke seg kvalifiserte lærere i alle undervisningsstillingene, andre må slite med mange ufaglærte.
Forslag til rekruttering
I Re kommune i Vestfold får nyutdannede lærere åtte års ansiennitetsopprykk. I nabokommunen Holmestrand får de det ikke. I Fredrikstad får nye lærere lønnstillegg og høye funksjonsgodtgjørelser. I Sarpsborg får de det ikke.
– Det er supert å få åtte års ansiennitet som nyutdannet lærer, sier adjunkt Ingrid Flottorp (26) som jobber på første året på Revetal ungdomsskole i Re kommune i Vestfold, til Utdanning.
Hun valgte læreryrket fordi hun ville jobbe med barn og omsorg.
– Dessuten kommer jeg fra en lærerfamilie. Men det var det yrket jeg absolutt ikke ville bli på ungdomsskolen som jeg endte opp med, sier hun.
Som en del av det lokale lønnsoppgjøret i 2008 og etter krav fra arbeidsgiver innførte Re kommune at nyutdannede adjunkter starter med 8 års ansiennitet. De som hadde mindre enn 8 års ansiennitet, fikk justert opp lønna til 8 år. Det betyr ei økt begynnerlønn på cirka 30.000 kroner.
Fra før har Flottorp hatt et toårig vikariat i Svelvik kommune hvor nye lærere fikk 10 års ansiennitet. Derfor gikk hun litt ned i lønn da hun begynte på Revetal. Men siden hun bor i nabokommunen Holmestrand, syntes hun det var langt å pendle til Svelvik som ligger nord i fylket. I den kommunen var det nedbemanning og vikariatet ble borte.
Flottorp (bildet til høyre sammen med elev Joakim Engstrøm) er adjunkt med lærerutdanning fra Høgskolen i Vestfold med fordypning i musikk, engelsk og gymnastikk. Hun har også andre forslag til hvordan en kan rekruttere lærere.
– For å rekruttere og beholde lærere har det mye å si at det er trivelige arbeidsforhold. På Revetal gis det stor frihet til lærerne. Som ny lærer er det givende å kunne prøve ut alt jeg har lært på høgskolen. Her er det tett kontakt mellom ledelse og lærere. Det er alltid noen jeg kan spørre hvis jeg trenger hjelp. For en ny lærer, for det er krevende å undervise i Kunnskapsløftet når du er utdannet i L97.
Hun tror også det ville ha virkning på rekrutteringen hvis nye lærere ble tilbudt fast stilling.
– Jeg kunne gjerne ønsket meg 30 studiepoeng mer i engelsk og ville blitt henrykt over å bli tilbudt etterutdanning.
Tilbyr ikke tillegg
Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Re, Ole Hagen er ikke bare positiv til at lærerne har betalt for ansiennitetsopprykket med en del av den lokale potten. Han ville heller prioritert kontaktlærere som får bare et tillegg på 11.000 kroner, 1000 kroner over minimum.
– Det er OK å ha et tiltak hvor vi styrker rekrutteringen, men pengene bør ikke tas fra kapittel 4 i tariffavtalen, men fra ”særskilte forhandlinger” som kan brukes til blant annet rekrutteringstiltak, mener han.
– Vi synes det er flott at nyutdannede får tillegget, men vi synes det skulle være friske midler. Det blir jo mindre midler til å beholde lærerne.
Siden opprykket ble innført, har Re hatt godt med søkere til ledige lærerstillinger. I 2008 nøt 17 nye lærere godt av rekrutteringstilskuddet. Senere har flere kommet til.
Ved en av barneskolene var det i år 44 søkere til 2 vikariater, mange nyutdannede. Flere har nevnt i intervju at tillegget betyr mye for at de søker stillingen, ifølge Hagen. Nabokommunene Holmestrand og Hoff tilbyr ikke rekrutteringstillegg. Det kan bety at de taper i konkurransen om nye lærere.
Re kommune ble til i 2002 da Våle og Ramnes slo seg sammen, trolig landets eneste frivillige kommunesammenslåing, med et solid ja-flertall i begge kommuner. Storkommunen der jordbruk er hovednæringsvei, har nå 9000 innbyggere og innflyttere fra nesten hele Vestfold. Skolene har stor kapasitet på barnetrinnet og plass til flere elever. Re er den kommunen som vokser mest i Vestfold, målt i prosent.
– Bakgrunnen for å innføre ansiennitetstillegget var at vi står foran en stor utskifting av undervisningspersonalet. Da er lønn ett av kriteriene for å rekruttere, forklarer rådmann Trond Wifstad.
– Vi prøver å være en kommune som er aktiv og prøver ut nye ting. Målet vårt er å satse på barn og unge. Vi har full barnehagedekning og et godt barnevern og prøver å støtte opp om et aktivt foreningsliv.
– Må lærerne betale for rekruttering hvert år av den lokale potten?
– Nei, det var bare første gang for de lærerne som allerede var tilsatt. Hvis en lærer med full ansiennitet slutter og en ny lærer begynner med 8 års ansiennitet, så sparer jo kommunen penger. Det vil på sikt likevel være lønnsomt, fastslår Wifstad.
– Etter mange år med individuelle tillegg mener vi turen er kommet til kontaktlærerne, skyter Hagen inn.
Østfold
I Fredrikstad kommune er personalkonsulent Inger Kalmoe fornøyd.
–Vi har fått 312 søkere til de 100 ledige stillingene i år. Mange av dem er godt kvalifiserte. Det er gledelig, for søknadsmassen har gått ned hvert år.
I Fredrikstad får adjunkter og lektorer med inntil 4 års ansiennitet 10.000 kroner mer enn minstelønn og med 4 - 8 års ansiennitet 5000 mer enn minstelønn. Utdanningsforbundet og kommunen ble enige om dette ved det lokale oppgjøret i 2008. I tillegg var de enige om at kontaktlærer, rådgiver, sosiallærer, teamleder, IKT-kontakt spesialpedagogisk koordinator, biblioteksansvarlig, seksjonsledere og samlingsstyrere og plasstillitvalgt skulle ha ekstra gode godtgjøringer.
Nabokommunen Sarpsborg har ikke vurdert å gi ekstra lønnstrinn for å rekruttere.
– Det er ikke umulig at vi må det når andre gjør det, sier kommunalsjef for oppvekst i Sarpsborg, Uno B. Larsen.
Da søkerfristen gikk ut i Sarpsborg, var det under 200 søkere.
I Skiptvet kommune i Østfold får lærere og førskolelærere med mindre enn 8 års ansiennitet opp til 8 års ansiennitet.
– Årsaken er at Skiptvet sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, forklarer hovedtillitsvalgt Hans Petter Høntorp i Utdanningsforbundet Skiptvet.
Andre steder i landet
I Rogaland gir flere kommuner ekstra lønn eller stipend for å rekruttere førskolelærere. Sandnes kommune gir førskolelærere lønn som tilvarer lærerlønn. Hjelmeland kommune gir stipend på 20.000 nest siste og siste studieår til førskolelærere under utdanning som binder seg til å jobbe i kommunen i 2 år. I tillegg får de lønn som lærer og redusert husleie i 2 år. Gjesdal kommune gir stipend på 30.000 til tredjeårs førskolelærerstudenter og 60.000 kroner til andreårs studenter, mot bindingstid i kommunen.
Bærum kommune i Akershus har fra 2008 hatt egne ”Bærums-stiger” som virkemiddel for å rekruttere lærere og førskolelærere. Nye førskolelærere, lærere og adjunkter får en lønn som ligger fra 10.000 til 15.000 over sentral minstelønn. Tillegget trappes noe ned ettersom ansienniteten øker.
I tillegg har kommunen særavtaler for naturfag, matematikk og norsk. Lærere i grunnskolen som har fra 20 til 30 vekttall i disse fagene får fra 5000 til 7000 ekstra i årslønn.
Skedsmo kommune i Akershus har behov for å tilsette i 62 stillinger neste skoleår. Kommunen bruker ikke høyere lønn eller ekstra ansiennitetsopprykk som rekrutteringstiltak. Søkerlisten inneholder 119 navn, men bare 62 fyller kompetansekravene til å undervise, enten på 1.-4. trinn, 1. trinn eller som faglærere.
– I Sør-Trøndelag er det flere kommuner som sliter med å få kvalifiserte søkere til stillinger i skolen. To utkantkommuner, Hitra og Frøya, vurderer nå å gi høyere lønn, den ene for å rekruttere søkere til en rektorstilling og den andre for å få lærere med godkjent utdanning, sier leder for Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Lisbet Strickert.
Til tross for at Andøy skole i Andøy kommune i Nordland har 30 prosent ufaglærte ansatt i undervisningsvirksomhet, er det ikke satt inn virkemidler for å få tak i kvalifiserte lærere, sier leder i Utdanningsforbundet Nordland, Gerd Inger Simonsen. Hun vet heller ikke om andre som har.
Dette sier Utdanningsforbundet og KS
– For å kunne rekruttere flere lærere og førskolelærere må den negative lønnsutviklingen snus, sier leder i Utdanningsforbundet Mimi Bjerkestrand.
Hun påpeker at skoleverket har hatt en negativ lønnsutvikling siden overgangen til KS og mener det er avgjørende at lærerne får et positivt resultat.
– Å gi ekstra ansiennitet for å gi lønnstillegg for å rekruttere kalles antesipert ansiennitet og var et vanligere virkemiddel i staten, men ikke i kommunene. Der har det vanligste vært å vurdere lønn ved tilsetting, sier avdelingsdirektør for forhandling og tariff i KS, Hege Mygland.
Hun viser til at kommunene er selvstendige arbeidsgivere som har mulighet til å tilby lønn som ett av flere virkemidler for å rekruttere.