Kommentar til "Utopisk om annet fremmedspråk"
Innsenderen av dette innlegget er enig i at det vil være lang vei fram dersom to fremmedspråk skal gjøres til en normalordning for alle elever i grunnskolen. Likevel tror han vi har mye å lære av andre nordiske granneland, spesielt finnene.
Slik vår nasjon har satset språkpedagogisk på alle nivåer etter 1945, kunne vi i dag like gjerne søke om å bli opptatt som USAs 51. stat som å holde EU-debattmuligheten varm. På meg virker det som om nasjonalstaten Norge helt har glemt eller snudd ryggen til sine kulturhistoriske røtter, som vitterlig i det alt vesentlige er hovedsakelig sør-vendte.
På min fagbokhylle, enten det dreier seg om praktisk/estetiske fag, især pedagogikk hovedfag, eller annen utdannelse innen mine i alt 160 vekttall, er den desiderte majoritet på engelsk og den klare minoritet på norsk. Ikke en eneste bok jeg kan komme over på hyllemeterne er på et annet språk enn disse to, bortsett fra dansk da, siden jeg var utvekslingsstudent med en danske på Danmarks Højskole for Legemsøvelser i København. Men ellers finnes ikke et eneste unntak.
Men i løpet av "Årskurs fransk i Caen" 1993/94, da endelig... Ikke minst ga året i et latinskspråklig miljø en skikkelig indirekte a-ha-opplevelse på hvor ekstremt vestoverpåvirket vi blir her hjemme til daglig med engelsk opp og engelsk i mente.
For en ensretting. For en faglig påvirkningsfattigdom, For en mangel på korrektiver!
Jeg kan godt være enig i at det vil være lang vei fram dersom to fremmedspråk skal gjøres til en normalordning for alle elever i grunnskolen. Likevel tror jeg vi har mye å lære av andre nordiske granneland, spesielt finnene.
Selv synes jeg ikke det går an å konkludere såpass passivt og pessimistisk som Finn Stoveland gjør, spesielt ikke når han selv har så pass lang undervisningserfaring i et annet fremmedspråk enn engelsk.
