Kommentar til skriftlig eksamen i engelsk våren 2011

• Innlegget er sendt på vegne av engelskseksjonen ved Laksevåg videregående skole.

Som engelsklærer på studiespesialiserende og yrkesfag hadde jeg ventet at temaet i forberedelsesdelen ville favne en langt bredere del av fagplanen enn den gjorde. I stedet var temaet snevret inn til å dekke noen få kompetansemål under hovedområdet Kommunikasjon. Konklusjonen må bli at det er svært lite samsvar mellom fagplan / kompetansemål i faget engelsk 1002/1003 og årets eksamensoppgaver.  

Temaet for eksamen i år var karriereplanlegging og vurdering av personlige egenskaper i forhold til et valgt yrke. Dette var sikkert et kjærkomment tema blant elever på yrkesfag. Her er lærebøkene lagt opp med en egen yrkesfaglig del som tar utgangspunkt nettopp i kompetanse og karriere. I engelsktimene på yrkesfag skrives det både jobbsøknad og CV, og elevene jobber spesielt med tekster og oppgaver som er yrkesrelaterte. Undervisningen skal oppleves som praksisnær og nyttig.

På studiespesialiserende program er situasjonen en ganske annen. Elever som går på studieforberedende program har ofte valgt dette programmet nettopp fordi de er usikre på sitt fremtidige yrkesvalg. De har dessuten liten eller ingen yrkeserfaring eller praksis fra arbeidslivet, i motsetning til sine medelever på yrkesfag, og lærebøkene nevner knapt temaet. Undervisningen er lagt opp med tanke på videre utdanning på høyskole og universitet.

På forberedelsesdagen, etter at den første forskrekkelsen hadde lagt seg, gikk mine elever på studiespesialiserende og jeg igjennom samtlige tekster og filmer vi har jobbet med gjennom skoleåret, for om mulig å finne eksempler på tematikken som ble presentert i forberedelsesdelen til eksamen. Resultatet var heller magert. Jeg regnet allikevel med at noe av det omfattende stoffet vi hadde jobbet med innenfor hovedområdet Kultur, samfunn og litteratur ville kunne knyttes til oppgaver i del 2. Der tok jeg imidlertid feil. Det viste seg at så godt som hele eksamensoppgaven, både del 1 og del 2, var knyttet til temaet karriere og karriereplanlegging.

Dette er etter min mening en altfor snever utforming av eksamensoppgavene. Her har Utdanningsdirektoratet prioritert deler av fagplanen på bekostning av helheten og fått et dårlig samsvar mellom kompetansemålene i læreplanen og det eksamen skal prøve. Glenn Ole Hellekjær, førsteamanuensis i engelsk fagdidaktikk ved UiO, kaller dette ”negative washback” i sin artikkel, Erfaringer med eksamen i engelsk, i tidsskriftet Bedre Skole. (Nr. 2, 2011). Her peker han på hvilken viktig styringsfaktor eksamen er med tanke på hvordan læreplanen følges opp eller ikke.

Det positive med årets eksamen var at forberedelsesdelen samsvarte godt med eksamensoppgavene.Vi har sett flere eksempler på forberedelsesarbeid til eksamen som elevene har opplevd som bortkastet eller irrelevant. Problemet er den snevre innfallsvinkelen til selve oppgavene, som i år førte til at elever nærmest kunne forhåndsskrive tekstene / besvarelsene sine. Mitt spørsmål blir da om det er blitt slik at forhåndskunnskaper elevene har skaffet seg  gjennom et 5-timerskurs i engelsk over 1-2 år ikke skal prøves til eksamen? Jeg tenker her spesielt på kompetansemålene innenfor hovedområdet Kultur, samfunn og litteratur, selve innholdsdelen i fagplanen. Sjelden har jeg sett et dårligere samsvar mellom kompetansemål / fagplan i faget engelsk 1002/1003 og årets eksamensoppgaver.

Selv om det er vanskelig å finne emner og oppgaver som er relevante for de mange og ulike programområdene på yrkesfag og studieforberedende, skal og må oppgavene oppfattes som relevante for samtlige elever som skal prøves i en felles eksamen. Hvis man ikke klarer å lage gode og rettferdige eksamensoppgaver, må konsekvensen bli at man utarbeider to ulike fagplaner i engelsk på henholdsvis yrkesfag og studiespesialiserende. Tidligere eksamensoppgaver, og spesielt årets eksamensoppgaver, bare understreker at det er et reelt behov for dette.