«Klasserommet er den viktigste scenen til å få unge mennesker interessert i noe de ikke er interessert i»

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

Utdanning venter ved et spisested på Indre kai i Haugesund. Fem minutter etter avtalt tid tikker en melding inn på mobilen: «Straks der». Et lyskrøllet hode dukker opp. Han håndhilser og beklager forsinkelsen.

– Jeg må ha noe å spise, har ikke rukket frokost, sier han og bestiller en pastarett med chili. Øyvind Fjeldheim spiser ute minst tre ganger i uka. Gjerne i forbindelse med møter.

Det er 22. desember, lokalet fylles med lunsjgjester. Vi finner en rolig avdeling og vagler oss opp på hver vår barkrakk. Innehaveren av spisestedet står ved bordet. Gir Fjeldheim en klem og takker for sist.

– Hvordan blir det med 2. juledag?

En pause oppstår.

– Jeg ringer deg senere. Du skal få bordet ditt.

– Tar langbordet der oppe jeg, sier 46-åringen og peker på et platå inne i restauranten.

Han har tatt turen fra Miami i USA for å feire jul med venner og familie i hjembyen. Det er den sjuende turen til Norge etter at han flyttet til utlandet for ett år siden for å starte eget produksjonsselskap sammen med den kjente videoprodusenten Reinert Olsen, alias Ray Kay. De møttes i TV Haugaland (TVH), hvor karrièren begynte. Da som nå sa journalisten opp for å drive eget produksjonsselskap sammen med makkeren sin. Helt til TV2 banket på døra.

Det var etter å ha sett filmen «Dagen er din» at Øyvind Fjeldheim bestemte seg for å søke lærerskolen: – Robin Williams spilte en lærer som revolusjonerte måten å undervise på, sier Øyvind, som altså fikk bare to timer bak kateteret.

I TV Haugaland i 1996, der Fjeldheim begynte sin karrière. Fra v. Reinert Olsen, alias Ray Kay, Øyvind Fjeldheim, Nina Meldal Olsen og Tore Storaas. Foto: Privat

46-åringen startet som politisk journalist. Stein Kåre Kristiansen i TV 2 forteller til Utdanning at de fikk en som kunne mer enn de trodde.

– Han var operativ over hele det journalistiske feltet, politikk og samfunnsliv. Han bidro til at debatt- og aktualitetsprogrammet Tabloid på fredag ble noe helt annet enn tidligere. Det ble et program i skjæringspunktet mellom alvor, dybde og lettere underholdning, en perfekt inngang til helgen, sier Kristiansen.

Han beskriver Fjeldheim som arbeidsom, pågående og engasjert, samt et sosialt naturlig midtpunkt. Reinert Olsen bekrefter egenskapene.

– Han tar seg tid til alle. Noen ganger er det umulig å gå ned godt befolka gater med ham. Det tar rett og slett en evighet, siden alle får en bit av Øyvinds tid.

Reinert Olsen forteller at kompanjongen har en unik egenskap til å få folk rundt seg til å føle seg vel. – I tillegg er han hardtarbeidende og flink. Han gir seg ikke før resultatet virkelig skinner.

– Hva er det som driver deg?

– Drivet etter å treffe folk, og så er det vanvittig gøy å skape noe, svarer Fjeldheim.

Babyen hans er Eventyrlige nordmenn, som han hadde med seg fra TVH til TV 2. For begge kanalene dro han jorda rundt for å intervjue nordmenn som har reist ut for å realisere drømmene sine.

7. januar hadde han nye serier klare. Denne gangen står han bak kamera sammen med Ray Kay. Serien har de solgt inn til TV 2. De har også produsert reklamefilm for blant annet Norsk Hydro og Varner-Gruppen.

– Den største produksjonen vi hadde, var en kampanje for Varner-Gruppen i høst, hvor hundre personer deltok i en uke.

Selskapet har ingen ansatte utenom de to, men leier inn folk etter behov.

– Vi har lyst til å leve et fritt liv, ikke gjøre selskapet størst mulig, men drive kjekke prosjekter. Nå har vi base i Miami, om to år er vi kanskje i Paris. Vi kan være hvor vi vil, forklarer 46-åringen.

– Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

– Veldig forskjellig. Den begynner behagelig. Jeg står opp i 8-9-tiden, går ned til svømmebassenget, temperaturen er 25 grader, jeg svømmer, sjekker mail og så møter jeg Reinert. Vi skriver manus, lager budsjett og har Skype-møter med kunder. Under store produksjoner kan vi jobbe 20 timer i døgnet.

Han strekker armene ut i ei vifte. Skyver asjetten med den halvspiste pastaen til siden. Huden i ansiktet er blank etter den sterke maten.

– Og så sender jeg bilder til brødrene mine. Skriver: «Eg lide».

Øynene smalner i et smil.

Øyvind Fjeldheim har to brødre. Ole er tre år yngre og Asbjørn tre år eldre. Yngstemann beskriver ham som familiekjær, utadvendt, en som skaper mye positivitet rundt seg. En livsnyter.

– Jeg er veldig glad i å leve livet. Reise, spise lange gode måltider. Være sosial, sier Fjeldheim.

Lørdag før jul inviterte han 26 kamerater til fest i morens hus. Noe som har blitt en tradisjon. I kveld drar han til hytta i Skjoldastraumen med brødrene og moren, hytta hvor han har tilbrakte alle somrene siden barndommen. Til og med de fem årene han hadde direktesendinger med Sommeråpent på TV2, dro han fredag kveld for å tilbringe helga der. I fjor skiltet han med 80 overnattinger.

– I Miami er det mye mennesker og kaos. Jeg nyter å være på hytta helt alene.

Tida bruker han på fisking. De senere årene fluefiske. Spenningen driver ham.

– Du må holde på ganske mye for å bli god. Må vite hvor du skal ta dem.

Stor sjøørret er målet.

– Får du noe fisk? spør eiendomsutvikler Arne Utvik idet han passerer bordet.

En diskusjon oppstår om et fiskeslag ingen av dem husker hva heter. En annen i lokalet vinker til Fjeldheim, signaliserer at han går.

– Sender deg en melding, sier Øyvind Fjeldheim.

Øyvind Fjeldheim på reportasjetur til Kenya i 1998. Foto: Privat

Han har bodd utenbys i 20 år.

– Jeg har alltid lengtet hjem, er veldig knyttet til Haugesund. Her har jeg røttene mine, bestevenner og familie. Haugesund er en gründerby, det ligger i blodet.

Foreldrene er gründere. De drev sju motebutikker i byen. Broren Asbjørn startet kleskjedene Leve V og Risøe.

– Jeg tror det er enklere å ta sjansen når du er oppvokst med det, sier Fjeldheim, som fikk reaksjoner da han sa opp en fast jobb i TV2 for å starte for seg selv.

– Mange syns jeg var smågal.

– Har det vært noen vendepunkt i livet ditt?

– Å bli far, definitivt. Å få ansvar for noen gjør noe med deg, sier 46-åringen, som ble pappa da han så vidt hadde fylt 20.

– Det var med på å gjøre meg moden. Jeg tok meg sammen da jeg visste jeg skulle bli far, sier Fjeldheim, som på det tidspunktet jobbet som bartender i en nattklubb i Haugesund.

– Du må tjene penger, lage deg et stabilt liv. Det var en velsignelse for meg. Vi har et nært og tett forhold, sier han og forteller stolt at datteren jobber som lærer på Steinerskolen.

– Du mistet faren din i kreft sommeren 2011. Hva har det gjort med deg?

– Han døde fem måneder etter at han fikk diagnosen. Helt forferdelig å se noen visne bort. Du føler deg så hjelpeløs.

Øyvind Fjeldheim forteller om en familie med samhold, et samhold som ble forsterket etter krisen de gikk igjennom sammen.

– Jeg savner ham veldig, sier Fjeldheim, som selv var alvorlig syk i ungdommen, fra han var 16 til 21 år.

– Hva led du av?

– Jeg liker ikke å snakke om sykdom. Det var kritisk, sier han.

I dag er han frisk. Sykdomsperioden gjorde ham mer bevisst på hvordan han vil leve livet.

– Jeg har påvirket det slik jeg vil ha det, gjennom valgene jeg har tatt. Ellers er det lett å bli dratt i en retning. Det er mange ting en opplever som en ikke kan styre. Jeg prøver å takle det best mulig. Aldri bli bitter, sier han, og legger til: – Alle møter utfordringer. Alle har selvfølgelig ikke samme utgangspunkt.

Øyvind Fjeldheim på reportasjetur til New York i 2000. Foto: Privat

To ganger sluttet Øyvind Fjeldheim på Holgersen videregående skole. Da han ville gjøre et tredje forsøk på å fullføre, sa rektor nei. Søknadsfristen var gått ut.

– Jeg kjørte hjem til henne og sa jeg skulle bli den beste på skolen.

– Det ble du?

– Jeg ble nummer to eller tre.

– Og så utdannet du deg til lærer.

– Tredje året tok jeg media. Etter to uker sa jeg at dette skal jeg drive med.

Han rakk kun to timer i skolen, bortsett fra praksisperioden i Bergen, før TVH ringte og tilbød ham jobb.

– Tror du at du noen gang går tilbake til skolen?

– Vanskelig å si. Jeg syns det var veldig kjekt. Skal aldri si aldri.

Planen er å flytte tilbake til Haugesund og bli så fri at han kan ha hjembyen som base for virksomheten. I dag har han leilighet i Oslo. Å bo der to til tre dager i uka og tre til fire måneder i Miami er det han ser for seg.

– Det kan være aktuelt å jobbe som lærer, sier han så.

– Det jeg likte...

Han stopper opp. Lener seg framover. Hviler armene i kors på bordet.  

– Klasserommet er jo en scene. Den viktigste scenen til å få unge mennesker interessert i noe de ikke er interessert i.

– Hvordan kan man få det til?

– En må legge inn engasjement. Få det til å svinge.

– Har du hatt slike lærere selv?

– Jeg har vært veldig fornøyd med alle, sier han.

Likevel trekker han fram to.

– Magnar Tolo het en lærer jeg hadde på Solvang barneskole. Han hadde veldig godt humør. Han klarte å balansere det med autoritet og samtidig være inkluderende.

Fra videregående trekker han fram Tor Fagerland.

– Han fikk meg til å tenke større enn jeg torde. Han drev samtidig med aksjehandel og underviste ved en skole i London. Han skilte seg ut.

– Hvor er du om ti år?

– Da bor jeg i Haugesund. Tilbringer i hvert fall fem måneder av året i Skjoldastraumen. Jeg kjører en gammel Porsche, driver selskap sammen med Reinert, reiser mye rundt i verden med spennende produksjoner. Håper familien har det bra. Jeg ser for meg mage langbord med god mat og vin hver uke.

– Er du fortsatt singel om ti år?

– Nei, tror ikke det.

– På leit?

– Nei! Jeg har alltid sagt jeg skal roe ned i 60-årsalderen. Jeg lever så spennende liv, er ikke på leit, svarer han.

På veg ut i pøsregnet møter vi to kvinner. – Velkommen hjem, sier de idet de slår ned paraplyene, og vi stiller et siste spørsmål.

– Broren din Ole beskriver deg som distré. Du glemmer nøkler, legger fra deg ting. Stemmer det?

Vi blir avbrutt av kelneren som kommer springende med en mobil i hånda.

– Denne lå igjen på bordet. Noen av deres?