Kampen om "veie- og måle-barnehagen"

Ingen er uenig i det. Men hva er en "kvalitetsmessig heving"? Referatet fra konferansen tyder på at kunnskapsministeren og byråd Ødegaard i Oslo kan være på kollisjonskurs her med Helga Hjetland og byråd for barn i Bergen, Tomas Moltu, i synet på "måle-og veie-barnehagen".

Dette dreier seg om mer enn en detalj i barnehagens vide samfunnsmandat. Kampen står om det grunnleggende synet på barn og barndom. Kunnskapsministeren vil bruke barnehagens tid og menneskelige ressurser til å følge hver unge grundig opp for å finne ut hvor de står språklig. Ødegaard reiser krav om mer strukturert opplæring i barnehagen. Hva det betyr har han vist i Oslo kommunes veileder for Oslobarnehagene "A-B-C og 1,2,3", et arbeidsredskap som demonstrerer hvilke kartleggingsskjemaer man må ty til for å finne ut "hvor hver unge står".

Det er underlig å måtte konstatere at kunnskapsministeren fra SV og den markedsliberalistiske byråden i Oslo ser ut til å ha funnet hverandre i synet på barnehagens innhold og arbeidsmåter. Desto gledeligere da at Utdanningsforbundets leder uttaler seg klart mot at barnehagen og skolen lar seg fange i et testregime som ikke tar vare på kvalitetene verken i barnehagen eller i skolen.

I de siste to årene har Utdanning ved sin utmerkede journalist Kirsten Ropeid hatt flere store temainnslag om hvordan skolens arbeid med grunnleggende lesing og skriving støttes og forberedes i et rikt språkmiljø i barnehagen. Spesialistene på begynneropplæringen er enige: fyll barnehagen med opplevelser og muligheter for varierte erfaringer som gir inspirasjon for allsidig lek og kreativitet. Les høyt for barna hver dag, gi tid og rom for de gode samtalene som skjerper tanken. Når skal dere begynne å lytte til spesialistene dere der inne i Kunnskapsdepartementet? Og ta med de kunnskaper og erfaringer omkring språkarbeid som barnehagefeltet selv sitter inne med?