”Jøder uønsket her”

Denne påskriften fant den østerrikske jødejenta Ruth Maier på pulten sin på Frogner skole vinteren 1940. Hun tilbrakte friminuttene på do. Hun opplevde atmosfæren på skolen avskyelig. Samme våren tok hun tok artium på latinlinjen.

Det er Jan Erik Vold som nå forteller oss historien om Ruth Maier, formidlet gjennom de dagbøker den unge jenta begynte å skrive i 1933, da var hun tretten år gammel.

Hele åtte dagbøker fins fra hennes hånd. Her finner vi også en god del dikt. Den siste ble avsluttet i november 1942. På det tidspunkt ble hun til like med flere hundre andre norske jøder samlet sammen og sendt til Auschwitz, der hun ble sendt i gasskammeret 1. desember samme år.

Vold har også hatt tilgang til et halvt hundre brev fra Maier til hennes søster som bodde i England.

Belest ung dame
Faren til Ruth hadde en høg stilling i det østerrikske post- og telegrafvesen, og han var generalsekretær i Den internasjonale post- og telegrafunionen. Han hadde doktorgrad i filosofi og behersket hele ni språk! Familien beskrives som sekulariserte jøder.

Ruth fikk en god skolegang i Wien – og i det litterære hjemmet fikk hun god kunnskap om klassikerne innen den tyskspråklige litteraturen. Ifølge Vold var hun sosialist av hjertet. Faren døde da Ruth var tretten år gammel. I mars 1938 okkuperte tyskerne Østerrike. Mora og lillesøster Judith kom seg til England, der de slo seg ned i Brighton. Ruth havnet i Norge. Hun fikk bo hos en familie på Lillestrøm. Hun uttrykker i sine dagbøker at der trivdes hun ikke.

Ruth Maier meldte seg mot slutten av 1940 til ”frivillig kvinnelig arbeidstjeneste”. Mens hun var i arbeid på Biristrand ved Mjøsas nordvestside, møtte hun Gunvor Hofmo, som også skrev dikt. De utviklet et nært vennskap.

”Tvillingbøker”
Jan Erik Vold har vært opptatt av Hofmo og hennes forfatterskap – hun døde i 1995. I 2000 kom han med boka ”Mørkets sangerske. En bok om Gunvor Hofmo”. Gjennom sin kontakt med Hofmo fikk Vold greie på at hun oppbevarte Maiers dagbøker. Han forteller at Hofmo i 1953 prøvde å få utgitt utdrag av disse dagbøkene. Men forlaget mente stoffet var for privat. Dette gikk så inn på henne at hun gikk inn i en depresjon som varte i et par tiår.

- Den boka som jeg nå har redigert, ”Ruth Maiers dagbok. En jødisk flyktning i Norge”, kan jeg kalle en søsterbiografi til boka om Hofmo, sa Vold da Maier-boka ble presentert på Holocaustsenteret på Bygdøy i Oslo.

Alt materiale etter Ruth Maier blir etter samtykke fra hennes søster nå deponert i Holocaustsenteret. Direktør Odd-Bjørn Fure fortalte at dagbøkene og brevene gir et unikt innsyn i nordmenns holdning til tyskerne. Han meddelte også at man planlegger å arrangere et todagers seminar om Ruth Maier.

Søster til Ruth, Judith Suschitzky, som bor i England, var til stede under bokpresentasjonen. Hun fortalte at Norge var det eneste landet som ville ta i mot Ruth den gangen.
- Jeg takker Norge for det, sa hun.