Invitt til bred enighet om pensjonsreformen

Finansminister Per-Kristian Foss og sosialminister Dagfinn Høybråten la i går fram regjeringens stortingsmelding om ny pensjonsreform som har fått navnet "Trygghet for pensjoner". - Dette er en invitasjon til bred enighet om framtidas pensjoner, under

Regjeringen ønsker med forslaget å få bred politisk tilslutning til prinsippene for hvordan framtidas pensjonsordninger skal være. Konkretiseringen av hvordan en rekke prinsipper skal omsettes i praksis ønsker regjeringen at utvalg og kommisjoner skal foreta i seinere runder.
 
Det ble antydet at seks stortingsmeldinger gjenstår før pensjonsreformen er endelig sluttført. Det er god tid til det gjenstående arbeidet: Den nye pensjonsordningen skal først tre i kraft i 2010.
 
De to statsrådene understreker at det er bred politisk enighet om å finne fram til et pensjonssystem som møter framtidas utfordringer. Dagens pensjonssystem er presset fra alle kanter: Pensjonsalderen er gått ned med 8,5 år siden folketrygden ble innført i 1967.
 
De unge går tre år seinere ut i arbeidslivet enn i 1967, levealderen har økt med tre år siden 1967, og vil fortsette å øke. Og i 2050 vil det bare stå 1,6 yrkesaktiv bak hver pensjonist, mens antallet i 1967 var 3,9 personer.
 
- Dagens pensjonssystem er under press og må endres for ikke å bryte sammen. Dersom vi lar være å gjøre noe nå, vil vi få en mye større privatisering av pensjonsordningene, sa Foss.
 
Det skal lønne seg å jobbe
Foss og Høybråten understreket at hovedprinsippet i det nye pensjonssystemet er at folketrygden skal videreføres som bærebjelke i velferdssamfunnet. Folketrygden skal være en velferdsordning med en god fordelingsprofil.
 
Et annet prinsipp er at det skal lønne seg å jobbe. Alle år i arbeid skal telle med i opptjeningen av pensjonen, og det skal bli tydeligere sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon.
 
Regjeringen foreslår at ved fylte 62 år kan hver og en velge å gå av med lavere pensjon - til gjengjeld blir det tillatt å jobbe ubegrenset ved siden av uten avkorting i pensjonsgrunnlaget.
 
- Denne innretningen av pensjonssystemet vil særlig tilgodese kvinner, understreket Høybråten. Han pekte på at regjeringen også foreslår en bedre ordning for omsorgsopptjening.
 
Utvalgsarbeid påkrevd
Det er altså hovedprinsippene for en ny pensjonsreform regjeringen ønsker tilslutning til ved den nye stortingsmeldingen. En rekke forhold vedrørende pensjonen er ikke avklart i stortingsmeldinga og må utredes nærmere.
 
Et utvalg må se på hvordan en ny tjenestepensjon for offentlig ansatte bør innredes. Folketrygdens uførepensjon må utredes nærmere. Det må utredes hvordan pensjonsrettighetene ved skilsmisse bedre kan ivaretas.
 
Det ble også pekt på at det må opprettes pensjonsordninger for ansatte i småbedrifter. Regjeringen foreslår to ulike framgangsmåter som begge er gjennomførbare i stortingsmeldingen, og legger opp til en politisk diskusjon rundt disse.
 
- Et betydelig kompromissarbeid gjenstår før vi er kommet fram til bred politisk enighet om pensjonsreformen. Både de tidligere regjeringspartier og de nåværende må være enige. Pensjonsreformen er denne generasjons største velferdspolitiske sak, understreket Foss.