«Sveriges skolerykte har tatt skade»

Pisa-forskere og andre skolefolk fra hele verden var denne uken samlet på Holmenkollen Park Hotel i Oslo for å diskutere Pisa. I år er det gjennomført Pisa-undersøkelse i naturfag, og resultatene er ventet mot slutten av 2016.

Direktøren i den svenske versjonen av Utdanningsdirektoratet, Anna Ekström i Skolverket, var blant gjestene. Hun forteller Utdanning at Pisa-resultatene i 2013 slo ned som en bombe i Sverige. Det viste seg at landet var i fritt fall på undersøkelsen som i en rekke land måler elevenes kompetanse i forskjellige fagområder.

– Har tatt skade

– Det finnes til og med dem som mener vårt forrige valg var et Pisa-valg, sier Ekström.

– Hva har det gjort med skolepolitikken i Sverige etterpå?

– Det har blitt en veldig stor diskusjon om de svenske skoleresultatene. Den svenske diskusjonen handler ikke så mye om Sveriges rangering i Pisa, men om utviklingen de svenske elevene viser over tid. Det er veldig bra. Det er det Pisa kan bidra med kunnskap om, og på den måten har vi stor glede av Pisa-resultatene, sier Ekström.

Hun sier de merker at skolefolk ikke lenger kommer til Sverige for å lære.

– Vi får mye færre studiebesøk fra utlandet nå. Vårt skolerykte har tatt skade, sier Ekström.

Vil ha mer skoleforsøk

Hun mener imidlertid man bør være obs på at store internasjonale undersøkelser hvor man rangerer land, kan føre til at politikerne får usunt hastverk med å skulle ordne opp.

– Vi ruller ting ut over hele landet veldig raskt uten skikkelige undersøkelser. Om femti år tror jeg de kommer til å si «hvorfor hadde de så hastverk», sier Ekström.

Hun viser til at da den store svenske læreplanen ble innført tidlig på 1960-tallet, skjedde det først i den ene halvdelen av fylkene. Året etter ble det innført i den andre halvdelen. 

– Da kunne man gjøre undersøkelser underveis og gjøre små justeringer basert på det. I Finland er det fortsatt slik at man ofte gjør mindre forsøk, før man utvider det, sier Ekström.

Hun tror det vil komme mer av denne type forsøk i skolen, hvor man tester ut noe i tilfeldig utvalgte skoler, og sammenligner resultatene med en kontrollgruppe av skoler som gjør noe annet.

Slike randomiserte forsøk er velkjent fra medisinsk forskning. Det kan for eksempel være å teste et nytt medikament gjennom å gi en halvdel av forsøkspersonene medikamentet, mens den andre halvdelen får et narremedikament eller annen behandling. Det blir regnet som den beste måten forskere kan undersøke effekten av et tiltak på. 

– Jeg tror det kommer til å komme mer randomiserte forsøk i skolen, og det kommer vi til å være glade for. Da vi i sin tid la om til den svenske enhetsskolen gjorde man det først i halve delen av landet, så lot man det gå litt tid før man innførte det i den andre halvdelen. Det gjorde at man tjue år etter kunne gjøre store studier som viste at det førte til bedre lønn, bedre karriere og bedre helse for de elevene som gikk i enhetsskolen sammenlignet med dem som ikke gikk der. Den type randomiserte studier har vi stor glede av, sier Ekström.

Prøve og feile

Direktør i Utdanningsdirektoratet i Norge, Petter Skarheim, peker på at det er noen problemstillinger knyttet til slike forsøk.

– Det er en grunn til at man ikke gjør det så ofte i skolen. Det stiller en overfor noen etiske utfordringer, sier Skarheim.

Han er enig med sin svenske kollega i at politikerne kan være for utålmodige og gjerne vil gjøre alt på en gang.

– Man kan først starte med et prosjekt som prøves ut i litt forskjellige varianter for å finne ut hva som er suksesskriteriene for å innføre det på landsbasis. Det kan være greit å ha litt tid på seg, sier Skarheim.

På spørsmål om hvordan han tror ettertiden kommer til å dømme vår tids håndtering av utdanningsfeltet, er han først og fremst opptatt av ikke å være passiv.

– Men at man gjør noe annerledes, betyr også at man vil gjøre noen feil. Det verste man kan gjøre, er å ikke gjøre noen ting. Hvis man prøver å gjøre noe og justerer kursen underveis ut fra hva som fungerer og ikke fungerer, er det bare positivt at man gjør noe. Jeg håper man i framtiden vil si at «ja, vi gjorde masse feil, men vi lærte noe av det og ble bedre», sier Skarheim.