Nye regler gjør at lærere i voksenopplæringen må forholde seg til at deres vurderinger direkte påvirker om eleven kan søke statsborgerskap. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt.
Nye regler gjør at lærere i voksenopplæringen må forholde seg til at deres vurderinger direkte påvirker om eleven kan søke statsborgerskap. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt.

Lærere avgjør hvem som kan søke statsborgerskap – det må de slippe, mener lærernes etiske råd

Nye regler krever at innvandrere må bestå prøver i norsk og samfunnskunnskap for å få statsborgerskap. Lærerne som vurderer prøvene, blir dermed helt avgjørende for elevenes videre skjebne i Norge.

Publisert

De nye kravene til å søke statsborgerskap ble innført i januar i fjor og gjelder alle mellom 18 og 67 år. Søkere må nå ha bestått en muntlig norskprøve på et visst nivå og en samfunnskunnskapsprøve. Dermed kan statsborgerskap stå på spill når lærere skal avgjøre om elevene består prøvene.

Flere lærere i voksenopplæringen reagerer på at de er satt til å avgjøre enkeltpersoners skjebne langt utover skoleresultatene.

– De blir stående i en vanskelig etisk situasjon, hvor de får en rolle de ikke skal ha. Lærernes vurderinger skal handle om det faglige, ikke om eleven skal kunne få statsborgerskap, sier Stine Christensen Holtet. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og kontaktperson for voksenopplæringen.

Holtet sier det er vanskelig for lærerne å distansere seg fra spørsmålet om statsborgerskap i vurderingsarbeidet, ettersom de vet at det er det som står på spill for elevene.

– Det er problematisk, og vi trenger en diskusjon om det er riktig. Lærernes lojalitet skal ligge hos elevene, så de blir stående i et etisk dilemma, sier hun.

 

– Ubehagelig situasjon

«Vår nye rolle som dørvoktere til det norske samfunnet, setter oss som lærere og sensorer i en ny og problematisk rolle», skrev lærere ved Nygård skole i Bergen i en uttalelse i fjor. Skolen er et voksenopplæringssenter for fremmedspråklige, og det er en av landets største skoler med rundt to tusen elever.

Nå har de jobbet et års tid etter lovendringen og opplevd konsekvensene.

– Resultatene fra prøvene brukes til å stenge dører, ikke åpne dem. For oss som lærere er det vanskelig, sier Renate Litleskare. Hun er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Nygård skole.

Lærerne på skolen har hele veien vært kritiske til at lovendringen gjør at statsborgerskap nå blir direkte knyttet til kunnskap. Litleskare har selv vært sensor på muntlige norskprøver hvor elevene har begynt å snakke om at prøven er avgjørende for statsborgerskap.

– Vi må prøve så godt vi kan å sensurere rettferdig, men det er en ubehagelig situasjon, sier Litleskare.

 

Etisk råd støtter lærerne

Nå får lærerne også støtte av Lærerprofesjonens etiske råd. De har vurdert konsekvensene av lovendringen for lærerne. 

«Lærerprofesjonens etiske råd mener at lærere ikke skal ha ansvar for å vurdere nevnte gruppe elevers besvarelser som er avgjørende for at elevene kan søke om norsk statsborgerskap. En slik vurdering går utover lærers rolle i vurdering», skriver rådet i en uttalelse.

– Rådet løfter fram det som er utfordringen med hele saken, at lærernes faglige vurdering får konsekvenser lærere ikke skal ha ansvaret for, sier Stine Christensen Holtet i Utdanningsforbundet.

 

– Elevene taper to ganger

På Nygård skole i Bergen forteller Renate Litleskare at mange av elevene kommer fra land hvor de ikke har hatt mulighet til å få skolegang i det hele tatt. Da er det svært vanskelig å bestå prøvene i norsk og samfunnskunnskap.

– Hvis de ikke består, blir de fratatt muligheten til å være statsborger. Da har de allerede blitt tatt fra muligheten til skolegang i oppveksten. De taper to ganger, sier Litleskare.

Prøven i samfunnskunnskap er også på norsk, selv om elevene får undervisningen på morsmålet. Det gjør at elever som kanskje har lært mye, allikevel ikke har vokabularet til å få ut kunnskapen på norsk.

– Derfor blir også den prøven vel så mye en prøve i norsk, framfor å være en prøve i samfunnskunnskap, sier Litleskare.

Hun sier det er helt greit med krav om at innvandrere må delta i norskundervisning for å kunne få opphold, men at det er et problem når to enkeltprøver blir et ja eller nei til statsborgerskap.

– Det er også nordmenn som ikke ville bestått disse prøvene. Bør de da fratas statsborgerskapet, spør Litleskare.