Inni er vi like, men det er utenpå!
Kunnskapsdepartementet avviser blankt at nivådeling er en vei å gå for å styrke matematikkopplæringen. Ideen blir avvist uten en faglig begrunnelse, men snarere med trussel om at vi blir satt tilbake i tid.
Det er vel ikke så rart at denne reaksjonen kommer, for nivådeling er jo ikke en god tankegang for Arbeiderpartiet.
Jeg ser at forbundet mitt også avviser tankegangen om nivådeling og heier på Kristin Halvorsen i denne forbindelse. Dette blir også gjort uten noen form for faglig begrunnelse. Det er vel heller ikke så rart. Jeg har for lenge siden registrert at forbundet mitt er mer engasjert i politikk enn i utdanning.
Det er ikke beint frem enkelt å drive tilpasset opplæring i matematikk i 10. klasse, når de svakeste elevene strever med enkel addisjon og de sterkeste synes det er lett med brøk hvor nevneren har forskjellige algebra utrykk.
Jeg kan forstå at statssekretæren i Kunnskapsdepartementet ikke forstår dette. Hun har vel ingen forutsetninger til det. Jeg har større problemer med å forstå at folk i mitt eget forbund ikke har nok pedagogisk innsikt til å forstå dette.
Les pedagogiske teorier og ta noen timer i matematikk folkens, så forstår dere at man lærer mest vet å strekke seg mot et realistisk og oppnåelig nivå, ikke lengre og ikke kortere.
Det oppnåelige nivået er, enten vi liker det eller ikke, veldig forskjellig fra elev til elev, og det ville være svært hensiktsmessig for ALLE å dele opp i forskjelling nivåer.
Enhetsskolen er ikke til for at alle skal bli like flinke, men for at alle skal få like muligheter til å lære mest mulig.
Like blir vi uansett ikke!
