Ikke enkelt med enkeltvedtak?
En rød erfaringstråd fra de nasjonale tilsynene i skolesektoren så langt er følgende: Enkeltvedtak er mangelfulle, eller blir ikke tatt i det hele tatt.
I mange tilfeller innebærer dette at elevene faktisk har fått det opplæringstilbudet de har krav på. Avviket går da på at læringsprosessene ikke er formalisert i en slik grad loven og forskrifter krever.
Likevel blir det for enkelt å avfeie mangel på enkeltvedtak som juridisk formalisme uten innholdsmessige betydninger. Enkeltvedtak utløser også en klageadgang som den berørte part kan velge å påberope seg eller ei. Dette kan betraktes som en garanti i seg selv for at vurderinger og beslutninger som et enkeltvedtak bygger på ikke er ugjendrivelige, men må bestå sin prøve når andre instanser og nivåer kommer inn i bildet.
Til tross for dette synes store deler av Skole-Norge å være vaksinert mot å ta enkeltvedtak. Hvorfor? Fremdeles er nok den norske rektorrollen i overveiende grad forankret i utøvelse av pedagogisk ledelse. Betydningen av å være pådriver og tilrettelegger i skolens pedagogiske arbeid er nok ikke minket i lys av Kunnskapsløftets vektlegging av økt læringstrykk. Rektorene må imidlertid også i økende grad være saksbehandlere. Og da er det fort gjort å tråkke både feil og for fort hvis innsikt i elementær skolejus mangler.
Men det viktigste argumentet for å ta enkeltvedtak er etter min oppfatning at enkeltvedtak forenkler beslutningsprosessene både kvalitativt og kvantitativt (les: tidsbruk). Et nærliggende eksempel her er Opplæringsloven §9a-3, hvor henvendelser som rettes til skolens ledelse om at enkeltelever ikke får oppfylt sin rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, skal besvares med et utbedrende enkeltvedtak (f.eks. mobbesaker).
Min erfaring – og sikkert mange andres også – er at henvendelser i stedet utløser en endeløs rekke av prosesser i form av formøter, hovedmøter og etter-møter. Dette ledsaget av en enda større mengde ulike virkelighetsoppfatninger om hva som er "sannheten" i saken. Spissformulert: Noen ganger er det temmelig upedagogisk å prøve å være så veldig pedagogisk.
Min enkle anbefaling er umiddelbart å skjære igjennom; ta et enkeltvedtak! For egentlig er enkeltvedtak en nokså enkel affære. Alt man trenger er en mal, opplæringslova i umiddelbar fysisk nærhet og en sunn porsjon fornuft.
Og skulle vedtaket bli påklaget, og kommunen eller Fylkesmannen komme til en annen avgjørelse, går livet videre. For alle parter.
