I beit for ungdomsskolelærer

I oppsummeringa la finansministeren stor vekt på hvordan regjeringspartia skulle vinne valget neste år, og hun meinte utdanningspolitikken er sentral. Hun innrømma langt på vei at lærermangel kunne være en trussel mot den skolen hun ville gå til valg for. Derfor må skolen kunne konkurrere med næringslivet om arbeidstakerne, og trakk fram Unio-streiken:

– Ikke mange menn hadde opptrådt så sjøloppofrende som Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland. Hun gikk inn i en streik som alle måtte forstå det ikke kunne komme gevinst i kjappe kroner ut av, all den tid de tre organisasjonene som forhandla samtidig hadde akseptert. Da var det ingen penger å flytte på. Men i stedet for å kjøre mot tvungen lønnsnemnd, som ikke hadde gitt noe, legger Hjetland grunnlaget for at neste leder i organisasjonen kan ta fatt på en opptrapping. Få menn hadde opptrådt slik, sa Halvorsen. Hun understreka videre at ressurser kom til å bli ett av de store valgkamptemaene innafor skoledebatten.

Kristin Halvorsen la videre stor vekt på at skoledebatten skal føres i et språk som ikke "snakker skolen ned", som hun uttrykte det.

– Vi skal ikke svartmale skolen understreka partilederen.

Et viktig mål for skolepolitikken er at den i større grad enn i dag skal bygge ned sosiale skiller.

Barnehage for alle

– Ett viktig element for det er tidlig innsats. Derfor støtter jeg forslaget fra kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell om obligatorisk barnehage for femåringene. Ikke for å starte skolen tidligere. Men fordi forskning viser at de som har leikt og drevet forming og hørt høytlesing og sunget i barnehagen har en fordel seinere i utdanningssystemet. Da må vi sikre oss at de fem prosent av femåringene som i dag ikke går i barnehage får denne fordelen, sa Halvorsen.

Framtidas skole er en skole med fysisk aktivitet, skolemåltid, ro og konsentrasjon, med teori og praksis i fruktbart fellesskap, ifølge partilederen.

– Det skal være en skole for hele mennesker, understreka hun.