Hvorfor kollapset norsk skole?

Norsk skole er heldigvis blitt et hett diskusjonstema og samtidig en kjempeutfordring. Nedslående, synkende resultater burde ikke forbause noen dersom en har fulgt med utviklingen. Skylappene er forhåpentlig fjernet for godt.

Det verste med tingenes tilstand er at en i et leserinnlegg uten videre kunne fylle samtlige avissider fordi antall feilgrep er mange og formidable gjennom tiår.

Det begynte egentlig med enhetsskolen hvor ivrige sosialister skulle skape en utjevnende skole uten tapere og hvor trivsel var viktigere enn læring. Det ble for eksempel faktisk foreslått at man ikke skulle ta tiden på 60 meter løp eller måle lengdesprang til skoleidrettsmerket for å unngå å skape tapere! Verre var det da karakterer skulle flyttes oppover i klassetrinn og helst fjernes.

Barn og ungdom skulle utvikle seg fritt nesten uten begrensning og rammer. Mange foreldre mestret overhodet ikke dette nye og satt sin lit til at skolen i større grad skulle påta seg foreldreansvar.

Nå var og er det faktisk foreldrene som har dette ansvaret nesten uavkortet mens skolen har mer enn nok med kunnskaps- og kompetanseutvikling. Lærerne har gradvis og urettmessig fått en foreldrerolle i tillegg til undervisning fordi mange hjem fraskrev seg ansvar og rolle for barnas utvikling. Tapere og bråkmakere skulle inkluderes og få gjentatte sjanser selv om undervisningstimer gikk til spille med rot, bråk og mobbing av lærere og medelever.

Straffereaksjoner er nesten fjernet og er svært milde mens bortvisning for godt faktisk ble praktisert med godt resultat i 60-årene i realskole/gymnas. For å "utvikle elevene" skal disse nå ta mer og mer hånd om egen læring med lærere som veiledere. Men kan ikke elevene heller si til læreren: "Lær oss mest mulig. Dette kan du og vi har ikke din erfaring!"

Etter hvert ble det mange "kokker"som skulle være med å utforme skolen. Foreldrene ble dratt mer og mer inn i skolens virke gjennom arbeidsutvalg, foreldreutvalg etc. I tillegg fikk vi hyperaktive politikere og skolebyråkrater, noen mer opptatt av å fremme andre interesser enn kunnskapsutvikling. Viktige og avgjørende fag ble redusert både m.h.t. timer og ressurser. Noen lærerskoler ble en venstrevridd politisk arena fremfor å utdanne dyktige lærere.

Norsk skole ble transformert fra å være et godt utdanningstilbud til en offentlig oppbevaring/varmestue for barn og ungdom. Stadig nye reformer har skapt mer kaos enn resultater og det blir så en nesten trygler om at 60-tallsskolen gjenopplives. Den fungerte egentlig ganske bra og kunnskapene satt fjellstøtt være seg videreutdannelse som ingeniør, håndverker, lege etc.

Mens politikere og skolebyråkrater valset rundt med skolen i reformiver og med foreldrene på lasset ble læreren regelrett parkert. Lærerlønningene var inntil nylig elendige og selv med et skikkelig løft var ikke dette nok til å stoppe dyktige, overkjørte lærere fra å søke seg ut av skolen for å oppnå bedre arbeidsforhold og enda bedre avlønning utenfor skolen.

Rektor ved Hamar lærerskole uttalte for et par år siden: "Vi har aldri hatt så svake lærerstudenter. De vet ikke forskjell på brøk og prosentregning eller forskjellen på en sirkel eller ellipse..."

Ressurstilførselen i skolen har vært både tilfeldig og skjev. Noen skoler har rene praktanlegg være seg gym/svømmeanlegg, lab-øvingsrom, nok pc-er etc. mens det meste mangler i naboskoler. Antall lærere per elev blir også litt patetisk når det blant mange lærere ikke finnes tilstrekkelig kompetanse.

Siste nytt er gruppeundervisning med flere alderstrinn samlet med flere lærere som sviver mellom gruppene og veileder. Fint, sier elevene, dette er jo rene ungdomsklubben! Men hvilken utenlandsk skole er det som har tjent som forbilde her og samtidig levert toppresultater?

I alle verdens eliteskoler er disiplin selvskreven. I vårt land skal klasser leve med bråkmakere år ut og år inn. 20-30 prosent av timen forsvinner til kaos og rot og må kompenseres med stadig flere skoleår.

Det er kanskje ikke sikkert at alle ungdommer ønsker å gå på skolen og heller ville trives i yrkeslivet?

Pisa-undersøkelsen er regelrett slakt av en dyr, ineffektiv norsk skole. Noen forsvarer nedslående resultater med at "norske elever ligger foran på noen områder" - hvilke er for undertegnete foreløpig uklart når vi scorer dårlig i matematikk, leseferdighet, naturfag og er "verstinger" innenfor disiplin.

Politikere og skolemyndigheter som har stelt i stand elendigheten hevder at "skolen må alltid være i en dynamisk utvikling". I det uføre skolen har havnet i tillater vi oss å påstå at vi i ettertid ikke burde ha endret på en millimeter så lenge den såkalte dynamisk utvikling med rekordfart har kjørt skolen rett i grøfta!