Hvem kvalitetssikrer kvalitetssikrerne i norsk skole? Eller hvor lærernedbøyd går det an å bli?
Vgs-lærere i vår region skal nå evalueres av egne elever via mange spørsmål som er ganske nærgående mht. praksis, forberedelse, opplagthet og faglig oppdaterthet.
- Knut Michelsen er norsklektor i vgs.
Et tilsvar til Karin Breits ”Hvem kvalitetssikrer skolelederne?” Utdanning 17.11.2010.
Men flere spørsmål i undersøkelsen har også lite med god undervisning å gjøre – og er mer et utslag av pedokratenes våte drøm om full kontroll i norske klasserom – ”har læreren gått gjennom alle kompetansemåla i læreplanen?”
Svaret er et kontant nei for min del. Årsaken er enkel: Jeg skjønner ikke hva som står i flere av måla – og jeg orker ikke bruke tid og krefter på å forsøke å formidle andres uforløste tanker (jeg har mer enn nok med egne).
Resultatet av undersøkelsen skal til slutt gjennomgås i klasserommet - sammen med elevene (og kanskje også med ledelsen til stede? – hvem vet – etterpå vanker det visst medarbeidersamtale om hva læreren kan bli bedre på…). Modellen er fra Oslo.
Rammene rundt undervisningen var det imidlertid lite eller ingenting om i spørsmålsrekka. Kan undervisning ses uavhengig av det? Er lærere i norsk skole ansvarlig for rammeverket og konteksten de jobber i? Det rimer dårlig. Hvem kan med hånda på hjertet si at det i hele tatt er mulig å påvirke rammer i norske skoler?
De legges og bestemmes jo et helt annet sted enn ute i skolene, jfr. den nye og håpløse vurderingsforskriften skrapt sammen av en rekke byråkratiske og politiske instanser til en tekst som nesten ikke er til å forstå enn si etterleve ute i klasserommet (noen lærere får beskjed om å holde tett om den til elevene, andre skoleledere sier rett ut at vi gjør som vi vil, altså som før…).
Ja i et slik lærervurderingssystem utviklet i Oslo-skolene kan svarteperspillet og ansvarsskyvespillet virkelig få utfolde seg fritt - og uten sjenerende kritikk og motstand. Hva skjer hvis narsissistiske elever bestemmer seg for å ”stemme ut” kravstore og ryggeradrette lærere? Hva skjer hvis svake og ettergivende lærere lager tause kontrakter med elevene om gjensidige ”vurderingstjenester”? Hvordan forklare frustrerte elever at det knapt finnes skikkelige etterutdanningsmuligheter ved mange skoler? Og at lærergjerningen for en del lærere tar store deler av døgnet?
Det hadde også vært interessant om skolelederne bortover hadde utsatt seg for det samme. Full evaluering av hver av dem, én for én, av et helt lærerkollegium i aulaen eller i fellesrommet. Så kunne lederne stå fram som mennesker etterpå – alene på podiet - etter dommen. Gi ham tau, heter det visst når ansatte ønsker dårlige ledere bort.
10 spørsmålene blir:
1. Er dette lov iht. arbeidsmiljøloven?
2. Er det etisk og menneskelig forsvarlig?
3. Er det pedagogisk forsvarlig?
4. Var det slik man skulle gjenreise lærerrollen i Norge?
5. Hvorfor stopper ikke Utdanningsforbundet dette – brutalt og effektivt?
6. Hvorfor protesterer ikke flere lærere?
7. Hvor langt ned i knærne må de før de tør - eller orker reise seg?
8. Kommer norske lærere til å trekke i uniform dersom den nye Frp-statsråden høsten 2013 beordrer dem?
9. Er fagforeningenes rolle i skolen nå bare å senke hastigheten på avviklingen av norske læreres status?
10. Hva sier sosialisten og skolestatsråd Kristin Halvorsen til dette?
http://knutmichelsen.blogspot.com/
