Hva er den prinsipielle forskjellen?

Fritt gjenfortalt sier hun: Hvis du konkurranseutsetter eldreomsorgen, er det en ting du kan spare på, ansattes lønns- og arbeidsforhold og pensjon.

Ja, det er den erfaringa vi har i barnehagesektoren. Heldigvis har vi mange private, profesjonelle barnehageeiere som prioriterer kvalitet på tilbudet, også gjennom ansattes lønns- og arbeidsforhold og en pensjonsordning.

Men, dessverre har vi en offentlig tilskuddsordning til barnehager som gir samme tilskudd til uprofesjonelle barnehageeiere, og eiere som ser mulighet for fortjeneste på barnehagedrift.
Slik jeg forstår det er kunnskapsministeren for at private barnehager kan ”spare på ansattes lønns- og arbeidsforhold og pensjon”, mens hun er imot det i eldreomsorgen.
Hvor er logikken?
De fleste eldre kan si fra hvis tilbudet er for dårlig, for eksempel ved for lite personale, ikke vikar ved sykefravær og lite stabilitet i personalgruppa pga arbeidsforholdene.
Små barn kan ikke uttrykke seg på samme måte.
Hvis regjeringen er for et likeverdig barnehagetilbud, er det kanskje på tide å stille samme krav til bruk av offentlige midler der som man gjør i skolesektoren, og nå ønsker innenfor eldreomsorgen?

Hvis regjeringen er for et likeverdig utdanningstilbud i barnehage og skole, ja da er det kanskje på tide å vurdere om barnehager i større grad burde være et offentlig ansvar?

Og, hvis regjeringen er for et godt barnehage- og skoletilbud, da er det kanskje på tide å stille flere sentrale krav til kvaliteten og gi kommunene økonomisk mulighet til å følge opp?

Artikkelforfatteren er styrer i barnehage.