Hva driver sentralstyret egentlig med?

 I det som beskrives som, Mange og store saker er det ikke en eneste sak, som direkte kan relateres til lønns-og arbeidsvilkår for lærerne.

Når vi den siste tida har fått avsløringer om privatskolenes, les Bauerskolen, virkelige motiver. Det er ikke overraskende at investorer skal tjene penger på sine investeringer. Oppsalg som at: ”Norske lærere har lavest lønn i Europa”, referert fra en Oecd-rapport, burde sette dagsorden under ”aktuelle saker”. Sentralstyret, bladet Utdanning og Forbundsnytt burde hatt dette som hovedoppslag.

For meg virker det, som om ledelse og redaktører er påfallende passive i forhold til de utfordringer vi står ovenfor. Hvorfor bruker ikke Utdanningsforbundet disse sakene til å sette dagsorden i organisasjonen. Det virker som om Ledelsen står for prioritering av ”ufarlige” saker både internt og i forhold til den offentlige debatt.

Vi kan ikke gå inn i et viktig tariffoppgjør uten en troverdig ledelse, som viser vei i en offensiv lønnskamp. Vi sitter fortsatt med en dårlig magafølelse etter oppgjøret i 2006, hvor både ledelsen i Oslo og sentralt drev med ”brannslokking” ovenfor medlemmene.

Uravstemmnigen i Oslo endte med et knepent flertall for å akseptere forhandlingsresultatet, som for mange ble oppfattet som lite tilfredsstillende.

Vi må passe oss så Utdanningsforbundet ikke blir oppfattet som kun en interesseorganisasjon for pedagoger og ikke, som mange ønsker, en kamporganisasjon for lønns- og arbeidsvilkår.
Medlemmene murrer!