Vil ha mer praksis

En undersøkelse ved Senter for Profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo (HiO) viser at allmennlærerstudentene i gjennomsnitt bare bruker 24 timer i uka på studiene. To av foreleserne, professorene Anders Breilid og Clas Jostein Claussen, gikk ut i Aftenposten og sa at mange lærerstudenter ikke prioriterer studiene høyt nok.

– I omtalen av undersøkelsen sto det ingenting om at jeg bare hadde ni timer undervisning i uka. Mer har ikke høyskolen råd til, sier Kine Flaglien. Hun tok avsluttende eksamen ved HiO våren 2007 og begynte som spesialpedagog på Blommenholm skole i Bærum i Akershus sist høst.

Hun mener høgskolene må prøve å finne ut av hvorfor studentene er så lite motiverte, framfor å skyte på studentene.
– For min del var forelesningene noe av det som ga meg minst. Foreleserne supplerte ikke med eksempler, fordi de ikke har vært i skolen. Skjer det kun en gjennomgang av det som står i bøkene, kan jeg like gjerne lese selv, sier Flaglien, og tilføyer at nesten ingen av pedagogikkbøkene handlet om det som skjer i klasserommet.

– Må ha mer praksis
Hun tok de første årene på allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Telemark og de siste to årene på HiO med fordypning i spesialpedagogikk og matematikk for barnetrinnet.

– Hva savner du i allmennlærerutdanningen?
– At det stilles krav til oss studenter samt mer praksis, gjerne punktpraksis, det vil si at vi er i skolen én dag i uka. Siden praksis er dyrt, samler de ofte mange studenter på samme skoler for å spare penger. Dermed får øvingslærerne for liten tid til å følge oss opp. Jeg savner også bedre sammenheng mellom teori og praksis. Det skorter ikke på faglige kunnskaper i utdanningen, men på metoder for å takle alt det andre lærerjobben innebærer, mener Flaglien, og legger til:

– Jeg kjedet meg på allmennlærerstudiet. Jeg skulle gjerne lært mer om ulike metoder i undervisningen. Vi lærte om storylinemetoden. HiO har forelsket seg litt i den metoden. Men jeg savner kunnskap om alternative metoder, om å motivere for læring, om konfliktløsning, om evaluering, den vanskelige samtalen, god klasseledelse, sier Flaglien.

– Lærere mangler praksis
Hun mener lærerutdannerne er for opphengt i fortiden, i pedagogikkens historie. Flaglien mener allmennlærerstudiet bærer preg av at mange lærerutdannere mangler praksiserfaring.
– Enten er det lenge siden de var ute i praksis, eller så har de aldri praktisert som lærere. En rekke evalueringer av allmennlærerutdanningen har pekt på nettopp det, uten at noe er blitt gjort. I tillegg er det viktig at vi studenter får innblikk i ny forskning og at resultatene anvendes til å gjøre oss bedre skikket som lærere, sier Flaglien.

– Hva tror du er årsaken til at mange slutter i lærerstudiet?
– Mange har praktisert som vikarer tidligere, og som studenter gleder vi oss til å lære mer om hvordan håndtere og motivere elevene i klasserommet. Men studiet handler veldig lite om det. Da mister mange gnisten og stoltheten over yrkesvalget, sier Flaglien.

– Trenger bedre praksis
Leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Trine Berg Jacobsen, mener det må bli bedre sammenheng mellom undervisning og praksis i allmennlærerutdanningen.
– Det må stilles krav til oss studenter, og vi må få flere undervisningstimer og mindre samlingsbasert undervisning, sier hun.

Hun mener utdanningen må tilpasses Kunnskapsløftet, og at det er svært viktig at studentene får god oppfølging i praksisperiodene.
– Skal vi bli dyktige lærere, holder det ikke å bruke studentene som vikarer, slik mange skoler gjør. I praksistiden trenger vi oppfølging av gode øvingslærere og tid til refleksjon over egen praksis. Målet må være å gjøre oss trygge i lærerrollen. God oppfølging av nyutdannete lærere i sin første jobb er dessuten viktig for at vi ikke skal forsvinne, påpeker Berg Jacobsen.

Pedagogstudentene er blant dem som vil ha en femårig mastergradsutdanning.
– Men vi ønsker ikke å gjøre alle til faglærere. I et land med mange små skoler har vi behov for gode allmennlærere, mener Berg Jacobsen.

– Bør bruke mer tid på studiene
– Lærerstudentene bør bruke mer tid på studiene sine. Og oppmøtet er viktig for læringsmiljøet. Men det blir for enkelt når avisene skriver at studentene er late, sier Theo Koritzinsky, førsteamanuensis ved allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo (HiO).
Han mener reformene i lærerutdanningen de siste årene ikke har tatt tak i det studenter og ansatte har pekt på som de største problemene. Det viser også NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen fra 2006, ifølge Koritzinsky.

– SV får kritikk for å stå bak lekeskolen. Nå ropes det på mer kunnskap. Hva tenker du da?
– At SV står for lekeskolen og at Høyre står for puggeskolen blir en overforenkling av debatten om skolen. Selvsagt skal skolen stille krav til elevene og selvsagt skal de lære såkalte basisfag. Alle er enige om det. Men i tillegg kommer andre fag og ferdigheter som krever varierte læringsmetoder, sier han.

– Du er kritisk til nye reformer i allmennlærerutdanningen. Nå kommer det en stortingsmelding som varsler at noe skal skje med lærerutdanningen igjen. Hva bør gjøres?
– Det bør lages et nasjonalt system for kontinuerlig revisjon, der myndigheter, lærerorganisasjoner, studentorganisasjoner og skoleforskere kan gi innspill som blir tatt hensyn til. I tillegg trenger vi forskningsbaserte evalueringer.

– Vil du ha femårig masterutdanning for allmennlærere?
– På sikt, men dagens fireårige utdanning må også bedres. Jeg kan dessuten tenke meg en 4+1-modell, slik at studenter som vil kan ta det femte året etter praksis i noen år. Da må det femte året være obligatorisk, slik at studentene har krav på det.

Les hele hovedsaken i papirutgaven til Utdanning nummer 5, 2008.