Udugelige kan lukes ut under utdanningen

Det er magasinet ”Der Spiegel” som bringer et intervju med Udo Rauin. I det tolvårige forskningsprosjektet har Rauin, som arbeider ved universitetet i Frankfurt am Main, funnet at de fleste lærere i tysk skole (Grund- Haupt- Realschule) som føler seg utbrent i jobben, heller ikke under utdanningen brant for sin fremtidige jobb.

De viste allerede da symptomer som ga bud om at de ikke ville tåle belastningen i læreryrket. Mens de tok utdanning beskrev en fjerdedel selv at de ikke var egnet for yrket. De hadde en resignerende, negativ grunnholdning. En stor del av denne gruppen endte likevel ut som praktiserende lærere.

Nyterne

Professoren ser noen mønstre som går igjen hos lærerstudentene. Blant annet finner vi de hedoniske – de som først og fremst vil nyte og derfor ønsker seg et lett studium. I det senere yrkeslivet vil de ha nok tid til sine hobbyer. Arbeidsplassen må ligge nært bostedet, og arbeidet må være sikkert. Det er problematisk at slike motiver dominerer. Halvparten av lærerne ute i skolen er i deltidsjobb. Det er derfor vanskelig å få en god skole når den tiltrekker seg personer som ikke vil arbeide med full innsats.

Rauin refererer også til forskningskolleger som har gjort tilsvarende funn når det gjelder lærere i gymnaset. En firedel av lærerne der har ikke den nødvendige motivering, ytelse eller evne til å tåle belastningen i yrket.

Bare en tredel er engasjerte

Gjennom forskningsprosjektet har Rauin funnet at en tredel av lærerstudentene viser engasjement, og i yrket senere får denne gruppen små problemer. De sterke studentene føler imidlertid for små utfordringer i studiene, og noen av dem begynner å se seg om etter andre alternativer. Han mener derfor at for de høgtytende må en finne lokkemidler

Da reporteren spør Rauin om ikke lærermobbing er årsaken til at de mest motiverte hopper av, svarer han at han i alle fall ikke driver slik mobbing. Han bare beskriver problemene.

Myndighetene tar ikke tak i de utfordringene som han påpeker. Behovet for lærere er stort, derfor bør man i studiet prøve å forhindre slendrian.

Karakterene forteller ikke alt

Innstillingen til nye lærere er viktigere for yrket enn karakterene i de enkelte fag. De lærere man har ansatt av ”nød”, kan i lang tid bli en ”klamp om foten” for kollegene. Rauin mener derfor at man i større grad må undersøke om kandidatene kan tåle belastningene i sitt

framtidige yrke, for på den måten å kunne fraråde skolen som arbeidsplass for de ”svake”. Når en lærer er redd for elevene, kan vedkommende ikke fungere i skolen. De som arbeider i lærerutdanningen, har plikt til å gi slike tilbakemeldinger, for i tillegg til gode rammebetingelser trenger skolen motiverte lærere.

Han har også registrert at ved de fleste høgskolene står lærerutdanningen svakt – den er det femte hjul på vogna.

En annen svakhet han påpeker, er at man i skolen ikke har utviklet noe som kan kalles et kvalitetssystem.