En ny forskrift fra nyttår krever at ansatte i undervisningsstillinger innen høyere utdanning skal ha pedagogisk kompetanse. Men Utdanningsforbundet vil at undervisningskompetanse skal veie enda tyngre i ansettelsesprosesser. Ill. foto: Kari Oliv Vedvik
En ny forskrift fra nyttår krever at ansatte i undervisningsstillinger innen høyere utdanning skal ha pedagogisk kompetanse. Men Utdanningsforbundet vil at undervisningskompetanse skal veie enda tyngre i ansettelsesprosesser. Ill. foto: Kari Oliv Vedvik

UDF: Pedagogikk må vektlegges ved ansettelser i akademia

Undervisningskompetanse må tillegges vekt ved rangering av søkere til stillinger i høyere utdanning, mener Stine Christensen Holtet, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Publisert

Fra og med 1. september 2019 innføres det en ny forskrift ved ansettelse og opprykk innen høyere utdannelse.

Nytt i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Utdanningsinstitusjonene skal utvikle kriterier for hvilken utdanningsfaglig kompetanse som skal kreves av de ansatte, og hvordan den kompetansen skal dokumenteres.

Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid skal dokumenteres. I tillegg skal bred erfaring med veiledning på master- og ph.d.-nivå vektlegges.

Til stilling som førsteamanuensis skal søkere bedømmes, men ikke rangeres, på følgende kriterier:

Beherske grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning).

Ferdighetene kan utvikles gjennom egne program (minimum 200 t), relevante kurs og/eller egen praktiske undervisning og skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling.

De som ikke oppfyller kravene ved ansettelsen, skal pålegges å oppfylle dem innen to år etter ansettelsen.

Institusjonene kan fastsette høyere krav og bestemme at disse skal gjelde i bedømming og rangering av søkere.

For universitetsmuseene og ved ansettelser på grunnlag av utøvende kunstnerisk kompetanse gjelder egne bestemmelser som er tilpasset miljøenes egenart.

 

Kilde: Kunnskapsdepartementet

– Beslutningen fra regjeringen om å stille krav om pedagogisk kompetanse for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren er et skritt i riktig retning. Det er bra at undervisningskompetanse vektlegges og verdsettes i større grad. Men det er en svakhet at undervisningskompetanse ikke skal telles med i rangering av søkere til stillinger ved høyskoler og universitet, sier Stine Christensen Holtet til Utdanning.

Hun er nyvalgt leder i Kontaktforum for universitet og høgskole i Utdanningsforbundet.

– Å ha gode lærere er viktig, også i høyere utdanning. Ved ansettelse må undervisningskompetanse veie tungt og likestilles med forskning. Dette er et viktig virkemiddel for å heve kvaliteten på undervisningen.  

Alle utdanningsinstitusjoner skal utvikle nærmere kriterier for ansattes utdanningsfaglige kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres.

– Vi mener lærerutdannere bør ha god kjennskap til profesjonen. Slik vi ser det, åpner dette nettopp opp for at det kan stilles krav om kjennskap til skole/barnehage ved ansettelser, sier Holtet.

 

Sidestille kompetanse

Leder av Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin, er positiv til at det kreves at de som er ansatt i undervisningsstillinger ved landets universitet og høyskoler, skal ha pedagogisk kompetanse.

– Dette er noe vi har etterspurt og ønsket oss. Nå håper jeg at forskning og undervisning som kompetanse sidestilles. Sånn som jeg leser endringen i forskriften, kan det se ut som de med forskerkompetanse kan ha et fortrinn, sånn må det ikke bli. Pedagogisk kompetanse bør vektlegges, sier Bræin til Utdanning.

– Er dagens foreleserne for dårlige?

– Det vil jeg ikke si, men en del mangler erfaringer fra praksisfeltet, og det er en erfaring de nå vil måtte tilegne seg. Vi tror det vil gjøre utdanningene av kommende lærere bedre, sier Bræin.

– Kan dette gå ut over forskningen på utdanning?

– En bør verdsette forskningstrykket og stimulere til forskning, men den pedagogiske kompetansen er viktig for å drive god opplæring, sier Bræin.

 

Forskerforbundet støtter mer vekt på undervisning

Leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad sier til Forskerforum at forbundet er enig i målet, altså at undervisning skal vektlegges mer ved ansettelser og opprykk.

Allerede i dag etterlyser vitenskapelige ansatte tid og anledning til å utvikle seg selv som undervisere. Det går fram av Underviserundersøkelsen.

– Min utfordring til statsråden er: Kan hun tenke seg å redusere andre krav, eller mener hun at forskerne bare bør jobbe enda mer enn de i gjør i dag? spør Aaslestad i en skriftlig kommentar til Forskerforum.

Han mener at mange stipendiater og postdoktorer i dag involveres for lite i undervisning.

– Det er derfor en reell fare for at slike kompetansekrav ved ansettelse vil føre til at veien frem til fast ansettelse vil bli enda lengre enn i dag. Det er merkelig å gjøre denne endringen nå, samtidig som sektoren diskuterer et forslag til ny stillingsstruktur med endrede oppgaver og stillingsinnhold, mener Aaslestad.

 

Nybø tror på bedre undervisning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) legger vekt på kvalitetsheving i undervisningen når hun omtaler den nye forskriften.

– Utdanningsfaglig kompetanse er en viktig forutsetning for å lykkes med god undervisning. Jeg er overbevist om at ved å fastsette krav til pedagogisk kompetanse, vil vi få økt oppmerksomhet om undervisning på universiteter og høyskoler, og styrke utdanningskvaliteten, sier Nybø i en pressemelding fra departementet.