Tvinger ikke igjennom selveiende institusjoner i høyere utdanning
Ryssdalutvalgets flertallsforslag om å gjøre institusjonene i høyere utdanning om til selveiende institusjoner som en obligatorisk ordning, er lagt i skuffen av utdanningsminister Kristin Clemet. Likevel ønsker hun å gi en åpning for at institusjoner som
Vil åpne for annen tilknytningsform
Clemet gjør det klart at det ikke vil bli fremmet forslag om en ny obligatorisk tilknytningsform for de statlige institusjonene nå. Men hun vil vurdere om institusjoner som i framtiden ønsker det, og som tilfredsstiller bestemte kriterier, kan ha en annen tilknytningsform.
I tråd med det som kommer fram i høringen vil hun fremme forslag om én felles lov for private og offentlige institusjoner og vurdere forbedringer innenfor dagens statlige forvaltningsmodell.
En gledens dag
- For oss studenter var det en gledens dag da Clemet i forrige uke offentliggjorde at hun ikke kommer til å tvinge igjennom modellen med selveiende institusjoner. Jeg synes denne saken viser at det nytter å protestere. Vi ser på dette som en full seier, sier nestleder Linda Lindblad i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.
Hun er likevel usikker på konsekvensene av at utdanningsministeren åpner for en frivillig ordning. Men ut fra høringsuttalelsene ser hun ingen umiddelbar fare for at noen vil søke departementet om forsøk nå.
Mangler støtte i Stortinget
- Vi har skjønt hva utdanningsministeren ønsker seg. Men hun innser åpenbart at hun ikke vil få støtte i Stortinget. For også innad i regjeringen har hun møtt motstand, blant annet i Kristelig Folkeparti. Clemet ønsker ikke å gå på et nederlag i Stortinget. Derfor åpner hun heller for frivillige forsøk, slik at reformen kan innføres stykkevis og delt, sier førstelektor Per Ramberg ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim. Han er nestleder i seksjon høgskole, universitet og kompetansesentra (HUK) i Utdanningsforbundet.
- Jeg tror statsråden håper at den enkelte institusjon selv skal innse sitt behov for en omorganisering. For henne vil det være en viktig begrunnelse at institusjonene skal ha mulighet til å omstille seg raskere for å møte internasjonal konkurranse innenfor høyere utdanning og forskning. Her vil det bli viktig å følge med på hva som skjer i GATS-forhandlingene. Ser vi til USA har de nå reservert seg mot en rekke av forslagene de pågående GATS-forhandlingene for å beskytte seg mot at utenlandske utdanningsinstitusjoner etablerer seg i USA. Dette bør vi absolutt se nærmere på i Norge, mener Ramberg.
Ikke troverdig med én tilknytningsform
Clemet skriver i kronikken at hun legger vekt på at institusjonene i høyere utdanning står overfor store utfordringer knyttet til kvalitet i utdanning og forskning, til relevans i forhold til samfunns- og næringsliv, til internasjonalisering og til konkurranse - om studenter, forskere og delvis også midler. "Personlig finner jeg det ikke troverdig at kun én tilknytningsform setter institusjonene i stand til å møte disse utfordringene. Til det er verdens beste utdanningsinstitusjoner organisert altfor forskjellig" skriver hun.
Overbevist om å vente av to grunner
"Derimot har jeg latt meg overbevise om at tilknytningsformen ikke bør endres nå, av særlig to grunner: For det første er det åpenbart at det for tiden nedlegges et meget stort arbeid for å implementere Kvalitetsreformen i høyere utdanning. For det andre: En politiker er per definisjon ikke bare representant for interessentene, men må også overveie samfunnets og alle "de andres" interesser. Universitets- og høyskolesektoren er i dag en meget tung sektor på offentlige budsjetter, og legger årlig beslag på mer enn 25 milliarder kroner" skriver Clemet.
Legger vekt på høringsuttalelsene
Statsråden har merket seg at de aller fleste representanter for sektoren - enten det er rektorer, ansatte eller studenter - tilrår at tilknytningsformen ikke endres, eller i hvert fall ikke endres nå. "Dette ønsker jeg, slik jeg hele tiden har påpekt i høringsprosessen, å tillegge stor vekt. Endringer som forsøkes gjennomført under stor motstand og med liten forståelse, vil lett ha omstillingskostnader som langt overstiger de økonomiske," skriver statsråden.
Inviterer til dialog
Clemet avslutter kronikken slik: "Debatten har uansett vært verdifull, fordi den har satt noen av våre viktigste samfunnsinstitusjoner på dagsordenen, har synliggjort svært viktige utfordringer og gitt ideer til ytterligere forbedring. Jeg inviterer nå til en bred dialog om hvordan vi kan møte nye utfordringer på en offensiv måte".
