Studentleder Anders Kvernmo Langset mener undervisningskvalitet er like viktig som forskning

– God undervisning oppstår ikke i et vakuum. Undervisere og studenter må sammen evaluere undervisningen. Vi ønsker ikke primært at noen utenfra skal komme og peke på hva som fungerer eller ikke, sa Anders Kvernmo Langset, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Han etterlyste en evalueringskultur blant professorer og undervisere i høyere utdanning.

– Her har de mye å lære av lærerne på grunnskolenivå. Det er for lengst slutt på den privatpraktiserende lærer i skolen, sa Langset på et frokostmøte i Oslo. Han er utdannet lærer fra Høgskolen i Bergen der han nå tar mastergrad.

Formålet med frokostmøtet på Hotell Bristol i Oslo 8. september var å få drøftet hvordan god undervisning kan løftes ut av forskningens skygge. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) var arrangør.

Langset sier til Utdanning at han er glad for at NSO er involvert i arbeidet med å bedre undervisningskvaliteten i høyere utdanning. NSO sitter i referansegruppa og Langset var i møte med NOKUT om temaet sist uke.

- Vi har mange konkrete forslag som kan bidra til å sikre bærekraftige fagmiljøer, sier han.

Forskning mest prestisjefylt

– Jeg er svært glad for at NOKUT tar opp dette temaet. Det er tydelig at det engasjerer, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på frokostmøtet.

Røe Isaksen kom ikke med konkrete løfter om incentivordninger for å stimulere til bedre undervisning. Han mener institusjonenes selv har hovedansvaret for å legge opp til best mulig undervisningskvalitet for studentene.

Men å drive med fremragende undervisning er ikke like meritterende som å drive med fremragende forskning.

Det finnes få incentivordninger og belønningssystemer som fremmer god utdanningskvalitet. I tillegg mangler det indikatorer på hva god undervisningskvalitet er. Det viser et notat Stein Erik Lid og Kim Kantardjiev har utarbeidet for NOKUT.

Politiske prioriteringer og økonomiske incentiver har ført til at forskning gir mest prestisje.

Ubalanse i incentivordningene

De ti konkrete punktene som NOKUT la fram for å fremme utdanningskvalitet, ble godt mottatt av både politikere, studenter og tilsatte i universitets- og høgskolesektoren.

Direktør i NOKUT, Terje Mørland, pekte i sin innledning på at vi har fått en kraftig ubalanse mellom trykket institusjonene har på å drive med fremragende forskning og vektleggingen av å stimulere til fremragende undervisningskvalitet.

– Institusjonene har i mange år fått en tydelig marsjordre for å hevde seg innen forskningsfeltet. Der har myndighetene lagt opp til gjennom ulike virkemidler og incentiver. Signalet er at forskningen skal gjøre oss forberedt på framtida, sa han.

Mørland mener vi må se samme prioritering av undervisning hvis vi skal være i nærheten av å nå målene som ble satt i kvalitetsreformen, som ble innført for 10 år siden. 

Mer opptatt av struktur

– Debatten om høyere utdanning har de siste årene dreid seg mest om struktur, om produksjon av studiepoeng, studentgjennomstrømning og hvilke utdanninger som skal få flere studieplasser, sa Mørland.

Forskningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, var tydelig på at en endring av finansieringssystemet ikke kan løse alle målsetninger for sektoren.

Hun synes det er fint at gode forelesere premieres og belønnes og at det er konkurranse mellom institusjonene på undervisning og utdanning. Samtidig advarte hun mot å legge alt for stor vekt på dette. Da frykter hun at det vil gå ut over blant annet profesjonsutdanningene.

– Institusjonene som utdanner knallgode lærere, politi og sykepleiere må også dyrkes, ikke bare de som hevder seg på forskningsfronten, sa hun.

Innovative utdanningsformer

I en paneldebatt stilte blant annet Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet og Gunnar Bowim, rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Per i dag er Senter for fremragende utdanning (SFU) en av få ordninger som premierer utdanningskvalitet på et nasjonalt nivå. Rektor ved Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Gunnar Bovim, mener SFU bør være en sentral konkurransearena for institusjonene i høyere utdanning.

– På NTNU er vi opptatt av innovative utdanningsformer og behovet for å stimulere utviklingen av disse. Vi benytter lokale incentivordninger som skal sikre progresjon, sa han.

Forskerforbundets leder, Peter Aaslestad, sa at det største en underviser kan oppleve er å se at han eller hun har betydd noe for studenten sin gjennom utdanningsløpet.

Han vil ha obligatorisk undervisning tilbake som del av ph.d.-utdanningen. Samtidig la han vekt på at FoU-basert utdanning får lite innhold om forskere ikke får tid til å forske.

Indikatorer for undervisningskvalitet

Under paneldebatten etterlyste mange av deltakerne klare indikatorer for hva god undervisningskvalitet er.

Statssekretær Bjørn Haugstad, som overtok plassen til Torbjørn Røe Isaksen, etterlyste skarpere og mer fagspesifikke indikatorer for kvalitet.

–Ved å innføre klarere kriterier for hva god undervisning er, kan vi få bedre forståelse av hvilke insentiver og virkemidler som faktisk fungerer, sa han. 

Terje Mørland sa at kvalitet må defineres av flere enn NOKUT. Samtidig advarte han mot et for finmasket system.

– Indikatorer han trakk fram var undervisningskompetanse, arbeidslivskontakt og forskningsbasert undervisning.