Prøver ut framtidas lærerutdanning

Studentene får mer praksis og mer faglig fordypning. Med forsøket har høgskolen tjuvstartet med noen av forslagene i den kommende stortingsmeldingen.

Den varslede stortingsmeldingen som kommer neste uke, legger opp til å endre både lærerutdanningen og lærerrollen. Regjeringen kommer sannsynligvis til å foreslå en nivådelt allmennlærerutdanning, med ett løp rettet mot barnetrinnet og ett mot ungdomstrinnet. Samtidig legges det opp til en overlapping på mellomtrinnet. Utdanningen mot barnetrinnet rettes mot 1. til 7. trinn, mens utdanningen mot ungdomstrinnet rettes mot 5. til 10. trinn.

Høgskolen i Vestfold prøver nå ut en nivådelt allmennlærerutdanning. Men modellen for ungdomstrinnet skiller seg ut ved å rette seg mot 8. til 13. trinn. Det betyr at studentene får undervisningskompetanse til å undervise både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. I tillegg kan de undervise fra 5. trinn i grunnskolen.

Lærerutdanningen for barnetrinnet retter seg mot 1. til 7. trinn, slik stortingsmeldingen trolig legger opp til, men med ekstra mye praksis. Ved siden av veiledet praksis, jobber studentene som trainee i skolen. I begge utdanninger er pedagogikkfaget utvidet fra 30 til 60 studiepoeng.

– I tillegg til at vi legger opp til faglig fordypning spesielt rettet mot ungdomstrinnet i fag som matematikk og norsk, legger vi også vekt på kunnskaper om den ungdomsgruppa lærerne vil møte. Blant annet bruker vi det utvidete pedagogikkfaget, sier prosjektleder for ungdomstrinnsutdanningen Matthias Øhra til Utdanning. Vi møter ham og fire av ungdomstrinnsstudentene hans i kantina på høgskolen.

– Midt i blinken

Guro Storhaug og Marius Dahl har fullført ett og et halvt år. Rachel Våge Songe-Møller og Jan Sverre Ludviksen har fullført et halvt år. Alle fire er strålende fornøyde:

– Vi er veldig motiverte for å jobbe på ungdomstrinnet. Derfor synes vi det er midt i blinken med en utdanning rettet mot denne aldersgruppa, sier Songe-Møller.

– Jeg synes det er bra at vi bruker digitale mapper og får jobbe kreativt, blant annet med å lage og klippe film, sier Ludviksen. Studentene har bærbare PC-er og høgskolen har trådløst nettverk.

Også matematikkundervisningen er spesielt innrettet mot ungdomstrinnet. Matematikklærer Lisbet Karlsen tar oss med på ett av matematikkrommene. Rommet er inndelt i verdensdeler og har mye spesielt materiell. Det visuelle skal få opp interessen for realfag. Også i fagdidaktikk er studiet konsentrert om utfordringer for elever på ungdomstrinnet.

– Vi jobber prosessorientert. Det betyr at vi legger vekt på arbeidet underveis, ikke bare sluttresultatet, forklarer Øhra.

Bedre og mer relevant praksisopplæring har vært et mål. Studentene har laget digitale undervisningsopplegg i matematikk som de har prøvd ut på elevene i praksis. Ved hjelp av et animasjonsprogram har de utarbeidet oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Tilpasset opplæring, klasseledelse, mobbing og psykisk helse er andre temaer studentene har jobbet med. Tre av de fire studentene planlegger å ta mastergrad. Songe-Møller har tenkt å fullføre den fireårige utdanningen først og ta mastergrad senere. For å kunne tilby varierte fagkombinasjoner er det utviklet et samarbeid mellom Universitetet i Aas og høgskolene i Vestfold, Østfold og Buskerud.

Ekstra praksis

Studentene som har valgt barnetrinnsutdanningen, har fått helt spesielle lokaler i den gamle Tollboden på kaia i Larvik. Forsøket startet opp i fjor høst. Studentene er godt fornøyde med muligheten til å ha ekstra praksis i skolen med lønn. Selv om dette ikke er veiledet praksis, får de god støtte både fra lærerne på høgskolen og fra kollegene på skolen.

– Vi har innsett at de fleste studentene jobber ved siden av studiene uansett. Derfor har vi tenkt at det er bedre at de skaffer seg erfaring fra arbeid i skolen enn at de jobber i en dagligvarebutikk, sier høgskolelektor Erik Eliassen. Han følger opp studentene hver uke.

– Vi er blitt tatt veldig godt imot på praksisskolene, forteller de to tillitsvalgte studentene Lars Peter Østrem og Mia Morris Kjeldgaard Christensen.

– Gjennom traineeordningen får vi mer tilknytning til skolen og vi har også vært med på foreldremøter og elevkonferanser. Jeg føler at vi blir bedre kjent med elevene og tryggere på oss selv gjennom mer praksis, sier Kjeldgaard Christensen.

Begge tar nå matematikk for barnetrinnet og selv om de er ferske, kan de gjerne tenke seg å avslutte med mastergrad. Både Østrem og Kjeldgaard Christensen er vant til å arbeide med barn. Hun er aktiv fotballspiller og trener barn ved siden av. Han er skiinstruktør. Østrem spiller saksofon og piano og kan godt tenke seg å ta fordypning i musikk. Samtidig kan han tenke seg spesialpedagogikk etter å ha jobbet som assistent.

Stortingsmeldingen om lærerutdanning

Stortingsmeldingen vil etter det Utdanning erfarer inneholde: Nivådelt allmennlærerutdanning rettet mot barnetrinnet (1. til 7. trinn) og ungdomstrinnet (5. til 10. trinn). Utvidet pedagogikkfag (fra 30 til 60 studiepoeng). Styrket praksisopplæring. Forslag om mer faglig fordypning og færre fag. Bedre oppfølging av nyutdannende med et mulig praksisår. En sertifiseringsordning skal vurderes. Et samarbeid mellom høgskoler og universiteter skal gi flere muligheter til faglig fordypning og mastergrader.

Les mer om framtidas lærerutdanning i siste nummer av fagbladet Utdanning, nr 3/09.