Praksisopplæringen er underfinansiert

Rambøll Management fikk høsten 2007 i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å kartlegge utgiftene til praksisopplæring i de tre pedagogutdanningene. I rapporten som ble overlevert i november i fjor, blir det slått fast at utregningsmåten varier, samt at tallgrunnlaget er både usikkert og mangelfullt. Likevel er konklusjonen at praksisopplæringen er underfinansiert.

Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) ønsket seg en enda mer detaljert gjennomgang og bestilte derfor en ny analyse av tallene i Rambølls rapport. Oppdraget gikk til Rolf Mikkelsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo og Brit Ørum Østmo ved Høgskolen i Østfold. Deres rapport forelå i mai.

Denne analysen konkluderer med at underfinansieringen sannsynligvis er enda større enn det Rambøll kom fram til. Rapporten fra Mikkelsen og Østmo ble behandlet av NRLU i juni..

- Regnestykket er komplisert. Men med begge disse to rapportene som grunnlag, tror jeg vi begynner å nærme oss et riktig anslag for utgifter per student i praksisopplæringen, sier Knut Patrick Hanevik til Utdanning. Han er dekan ved allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og leder for Nasjonalt råd for lærerutdanning.

Rambølls rapport drøfter ikke finansieringsordningen i høyere utdanning. Det gjør derimot rapporten til Mikkelsen og Østmo, som mener disse tallene må med. Pedagogutdanningen er plassert i kategori E. Det betyr at førskolelærerutdanningen og allmennlærerutdanningen får 15.000 kroner, mens praktisk pedagogisk utdanning får 21.000 kroner per student til praksisopplæring. Summen skal dekke administrasjonskostnader, noe Mikkelsen og Østmo hevder at summen ikke gjør. Slike kostnader er ikke tatt med i Rambølls rapport.

Ikke øremerkede midler
Den enkelte institusjon er selv ansvarlig for å sette av penger til praksisopplæringen. Det kommer ikke egne øremerkede midler fra staten. Hva institusjonen faktisk setter av, avhenger av en rekke faktorer i reglene i finansieringssystemet for høyere utdanning; hvilken kategori Kunnskapsdepartementet har plassert utdanningen i, øvingslæreravtalen, andel av administrasjonskostnader, hvilke utdanninger institusjonen tilbyr, hvilke fagområder, tallet på studenter med mer.

- Den enkelte utdanningsinstitusjon har ulike utgifter på praksisopplæringen. Dermed blir det heller ikke rettferdig hvis staten avsetter et fast øremerket beløp per student?
- Nei, en slik detaljregulering er heller ikke ønskelig. Men vi må finne fram til et system for å beregne den enkelte institusjons reelle kostnader til praksisopplæring per student. Begge rapporter konkluderer med at utgiftene er høyere enn inntektene. I tillegg viser Mikkelsen og Østmo at kostnadene for praksisopplæringen er høyere enn det Rambøll-rapporten kom fram til, samt store variasjoner fra institusjon til institusjon. I tillegg varierer utgiftene per student av om utdanningsinstitusjonen tilbyr flere utdanninger og hvilke fagområder studentene velger, sier Hanvik.

Mangelfullt datagrunnlag
- Hva slags utgifter er det?
- En institusjon med flere ulike pedagogutdanninger har større utgifter til administrasjon enn en som kun har én. Og utgiftene per student i allmennlærerutdanningen tar utgangspunkt i teoretiske fag. Velger studentene fagområder som musikk, forming og kroppsøving er disse dyrere å drive fordi det kreves mer utgifter til materiell, mindre grupper av studenter osv. Dette blir det ikke tatt hensyn til i finansieringsmodellen, sier Hanevik 
 
Begge rapporter skiller mellom interne og eksterne utgifter. Interne utgifter er blant annet det institusjonen bruker på egne lærere, samt utgifter til administrasjon. Eksterne utgifter er penger som brukes på øvingsskoler og øvingslærere. Begge rapporter konkluderer med at datagrunnlaget er mangelfullt og usikkert. Mikkelsen og Østmo mener Rambølls rapport hemmes av at kun utgifter til direkte undervisning er tatt med av interne kostnader. Andel av studiestedets generelle utgifter regnes ikke inn. Dette blir ekstra viktig når inntekter gjennom finansieringssystemets basiskomponent knyttet til studentprisen skal regnes inn i praksisregnskapet, skriver Mikkelsen og Østmo. De har også funnet enkelte konkrete feil i tallene som gjelder eksterne utgifter.
 Tallet på studenter i praksis varierer også, men øvingslæreravtalen regulerer både lønn og begrenser hvor mange studenter en øvingslærer kan ha.

Store variasjoner i førskolelærerutdanningen
Rapporten viser at de eksterne utgiftene til praksisopplæring for førskolelærerstudentene varierer mellom 8.966 kroner og 19.835 kroner per student. Institusjonen med lavest kostnader har 17 uker praksis, mens den med høyest har 20 praksisuker. I institusjonen med lavest kostnader har 68 prosent av øvingslærerne ansvar for mer enn en student. I institusjonen med høyest kostnader har bare 5 prosent ansvar for mer enn en student.

Mikkelsen og Østmo savner dessuten en beregning av høgskolelærernes tidsbruk. Den er ikke tatt med i Rambølls regnestykke når det gjelder førskolelærerutdanningen.
Mikkelsen og Østmo har kommet fram til at inntekten for praksis for førskolelærerstudentene ligger på 15.000 kroner mens reelle den utgiften ligger på 22.000 kroner.

Feil tall for PPU
Rapporten viser at det også er store forskjeller i de eksterne utgiftene til praksisopplæring per student i den praktisk pedagogiske utdanningen (PPU). Dessuten mener Mikkelsen og Østmo at gjennomsnittlig antall praksisuker er 12, ikke 11 slik Rambølls rapport kom fram til.

De eksterne utgiftene til praksisopplæring i PPU varierer fra 12.412 kroner per student til 36.222 kroner per student. Institusjonen med de laveste utgiftene har 12 praksisuker. Institusjonen med høyest utgifter har 14 praksisuker. For deltidsstudentene varierer utgiftene til praksisopplæring fra 6.101 kroner per student til 16.771 kroner. Her er praksis seks uker.
Mikkelsen og Østmo har kommet fram til at inntekten for praksis for heltids PPU-studenter ligger på 21.000 kroner mens de reelle utgiftene ligger på 41.000 kroner.

Variasjoner også i allmennlærerutdanningen
Også for allmennlærerutdanningen er variasjonen i de interne kostnadene store. Spennet er fra 391 kroner per student til 10.547 kroner per student. Dessuten framkommer det noe variasjon i kostnadsgrunnlaget på bakgrunn av at praksis er lagt til ulike år. Universitets- og høgskolelærernes tidsbruk varierer fra 123 kroner per student til 3.291 i kroner i rapporten fra Rambøll. Mikkelsen og Østmo har kommet fram til at inntekten for praksis for allmennlærerstudentene er på 15.000 kroner mens den reelle utgiften ligger på 22.000 kroner.

Interne utgifter bør tredobles
Når det gjelder interne utgifter mener Mikkelsen og Østmo at Rambølls rapport er mangelfull, siden kun utgifter til undervisning er tatt med. Mens Rambøll har kommet fram til at interne utgifter ligger på 2.162 kroner per student, mener Mikkelsen og Østmo at utgiften ligger på 7.567 kroner per student, mer enn tredobling. Total intern ressursbruk varierer i Rambølls rapport fra 1.971 kroner per student til 31.500 kroner per student.

Øremerking av praksismidler
Mikkelsen og Østmo anbefaler at inntektene til alle tre pedagogutdanninger bringes mer i samsvar med utgiftene. De anbefaler også øremerking av praksismidlene, samt en tydeligere minimumsnorm for kontaktvirksomhet, ekstern undervisning og veiledning i praksis.