Nettbasert videreutdanning for lese- og skriveopplæring

Den politiske viljen til å styrke leseopplæringa har gitt høgskolelektorene ved norskseksjon ved lærerutdanninga ved Høgskolen i Hedmark, Gunvor Sjølie og Tove Britt Haugstveit, mye å henge fingrene i.
 
Haugstveit var i høst med å starte en IKT-basert videreutdanning for lese- og skriveopplæring med over hundre erfarne lærere. Lærerne er delt i grupper på 30. Foruten fire samlinger i løpet av året, skjer hele utdanninga via Internett.
 
- Det er et prøveopplegg som skal justeres så det kan utvides til andre høyskoler, sier Haugstveit og opplyser at det er en forutsetning at deltakerne har tilgang til pc og Internett med Explorer 5.0 eller nyere versjon. Prosjektet bidrar dermed til å vekke interessen for IKT-kompetanse.
 
Haugstveit framhever Gjøvik, Lillehammer og Kongsvinger, som har jobbet veldig godt med å få lærerne sine til å øke kompetansen sin i begynneropplæringa i norsk.
 
Begeistret deltaker
Hege Glemmestad (36) ved Røyslimoen skole i Lillehammer er så langt svært fornøyd med å gjennomføre virtuell videreutdanning.
- Jeg kan logge meg inn akkurat når det passer meg - om det så er på nattetid - og lese det jeg syns interesserer meg, i mitt eget tempo, svare på henvendelser og delta i diskusjoner.
 
Glemmestad gikk i gang med studiene uten noen formell IKT-kompetanse.
- Men jeg har hatt egen pc i ti år. Den har jeg brukt til både nyttige og svært unyttige, men morsomme, ting.
- Siden kommunen tilbød gratis utdanning, gikk det ikke an å la være å melde seg på, sier Glemmestad og forteller at det måtte loddtrekning til for å velge hvem fra skolen som skulle få delta.
 
Litt syrlig legger hun til at hun er utvalgt til å få lov å bruke hovedsakelig fritida si på å videreutdanne seg gratis.
- Jeg får fri med lønn for å delta på de 11 samlingene, og jeg får bruke både skolens og kommunens datanettverk etter behov.
 
Behov for mer kunnskap
Glemmestad synes hun har stort behov for å kunne mer om begynneropplæring i norsk og hvordan hun skal kunne forebygge lese- og skriveproblemer.
- Den store oppmerksomheten rundt elevenes manglende ferdigheter og lærernes manglende innsikt i emnet, har fått meg til å ønske å formalisere den kunnskapen jeg mener jeg allerede har opparbeidet meg gjennom praksis og egenstudier fordi emnet har interessert meg.
 
- Da jeg utdannet meg til lærer inneholdt den obligatoriske norskopplæringen nærmest ingenting om begynneropplæring. Det var helt tilfeldig om vi hadde noe om det. Jeg hadde praksis i en 2. klasse hos en lærer, og hun vekket interessen min gjennom måten hun la vekt på emnet. Jeg har arbeidet noen år med de yngste, tatt videreutdanning i 6- til 10-års pedagogikk, men syns fremdeles jeg trenger å kunne mer, sier Hege Glemmestad.