Nå kommer mentorordninger

-Mentorordninger i skolen er en utfordring for skolelederne. Men hva legger vi i ordet mentor? spurte Engvik, som er førstelektor i pedagogikk ved NTNU, der han arbeider i "Program for lærerutdanning. Kvalitet og ledelse."

Han summerte opp det svaret en kom fram til på et nettverksmøte i Volda:

* En mentor er en erfaren kollega som bidrar til å støtte, utfordre og profesjonalisere yrkesstart for nyutdannede lærere

* Det primære i mentors arbeid med nyutdannede må være utvikling av en profesjonsidentitet.

* Mentor skal støtte opp om den nyutdannedes yrkessosialisering og profesjonsutvikling.

* Sentralt i dette arbeidet er begrepene kommunikasjon, etikk og dannelse i lys av veiledningsprosesser.

Hvorfor mentorutdanning?

Begrunnelsen for en mentorutdanning er at det er et entydig behov for systematisk veiledning og oppfølging de første årene en lærer er ute i arbeidslivet. Mange land har slik oppfølging, Norge er ett av de få land som ikke har slik obligatorisk ordning – heller ikke har Finland mentorordning. I mange land følges lærerne opp utover ett år i yrket.

– Undersøkelser i England viser at det er de mest talentfulle lærerne som tidlig slutter i yrket. Veiledning kan derfor være en god måte å få flere til å bli i yrket, mente Engvik, for lærerutdanning kan ikke forberede den nyutdannede læreren på de krav hun/han møter i yrket. Det første året i yrket er derfor helt avgjørende for å "akklimatisere" seg, fortalte Engvik.

Initiativ fra Kunnskapsdepartementet og KS

For ca. et år siden underskrev minister Bård Vegar Solhjell og Halvdan Skard fra KS en intensjonsavtale, altså ikke en forpliktende forskrift. Der ble det slått fast at det var enighet mellom de to partene om at det var behov for en systematisk veiledning og oppfølging av nye lærere.

KS skal arbeide for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby en slik veiledning. Fra statens side skal det sørges for tilstrekkelig kapasitet ved lærerutdanningsinstitusjonene til å gi en god og relevant utdanning av lokale mentorer. Dette skal foregå i nært samarbeid med skoleeiere og ved bruk av kompetansen i barnehage og skole. Opplæringsloven # 10–8 sier at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at nyutdannede lærere får den nødvendige opplæring og veiledning til å utføre læreroppdraget.

(Ordlyden i paragrafen er: "... Skoleiegaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.")

Utfordringer for skoleeiere

Førstelektor Engvik kom inn på de vurderinger en skoleeier måtte gjøre når en mentorordning skal etableres.

* Skal det i små skoler være én mentor for hele skolen?

* Skal det være én mentor for barnetrinnet og én for klassetrinnene fra fem til ti?

* Og hvordan skal en organisere en mentorordning i større skoler, og skal en på ungdomstrinnet ha én mentor tilknyttet hvert av fagene norsk, matematikk og engelsk. Tilsvarende er det ulike ordninger som må vurderes i videregående skole.

Hva er allerede etablert av veiledning av "ferske" lærere?

I en undersøkelse utført av NIFU STEP våren 2009 meldte 48 prosent av grunnskolene og 29 prosent av kommunene at det var på plass ordninger for veiledning av nyutdannede lærere. Skolene hadde egne opplegg i 73 prosent av tilfellene. I videregående skole var det ordninger i 64 prosent av skolene og i 9 fylkeskommuner. Og her hadde skolene selv opplegg i 86 prosent av skolene som hadde mentorordning.

Veiledning for alle nytilsatte fra høsten 2010?

Utdanningsdirektoratet har gitt en arbeidsgruppe i oppdrag å vurdere betingelsene for at veiledning av alle nytilsatte, nyutdannede lærere kan komme på plass fra høsten 2010.

Tilsvarende skal en annen tilsvarende nasjonal arbeidsgruppe koordinere utviklingsarbeidet ved lærestedene, anspore til regional samordning og utvikle ytterligere rammer for mentorordningen.

Mange områder der den nyutdannede kan slite

Engvik listet opp noen av de utfordringer ferske lærere kan ha vansker med å takle:

– å få disiplin i klasserommet

– å motivere elevene

– å håndtere forskjellen mellom elevene

– å vurdere elevarbeider

– å forholde seg til elevenes foresatte,

og de er svake på å lede læringsarbeidet.