- Lånekassen "straffer" noen studenter

Ligningskontrollen til Lånekassen for 2003 er gjennomført. Resultatene viser at 40.700 studenter vil få gjort om stipendet til lån som følge av for høy inntekt, formue eller trygd. Norsk Studentunions leder Jørn A. Henriksen mener Lånekassens regler b

Studentene som mister stipend, utgjør hele 20 prosent av alle studenter som fikk innvilget stipend i 2003, opplyser Lånekassen på nettstedet sitt. En stor andel av disse studentene er ifølge Lånekassen eneforsørgere.
 
Etter Lånekassens regler kan enslige studenter med barn som får innvilget lån og stipend på 80.000 i året, ikke motta mer enn 53.500 kroner i trygd før de mister retten til stipend.
Det betyr at disse studentene må forsørge seg selv og barnet for den nette sum av 133.500 kroner i året.
 
Leder i Norsk Studentunion, Jørn A. Henriksen, er oppgitt over situasjonen, og mener Lånekassen stiller harde krav til økonomien til studentene.
 
- At eneforsørgere ikke skal ha mer enn 133.500 kroner i året å leve for er et helt urimelig krav. En kan jo ikke straffe eneforsørgere for at de skal forsørge et barn ved siden av studiene, sier Henriksen.
 
NSU- lederen synes det er et paradoks at studenter som jobber ved siden av studiene kan tjene opp til 100.000 kroner, mens enslige studenter som skal brødfø barn, kun har lov til å motta halvparten denne summen før de mister retten til stipendet.
 
- Vi mener at reglene for Lånekassen bør endres av departementet, og vi kommer til å foreslå endringer i forbindelsene med statsbudsjettet, sier NSU- lederen.
 
Informasjonsrådgiver i Lånekassen, Solbjørg Sørensen, synes det er en uheldig situasjon at så mange studenter mister stipendet, men påpeker at studenter som har mistet lånet ikke har mindre å leve av nå enn før.
 
- En stor andel av personene som har mistet stipend er eneforsørgere, og må klare seg med 133.500 kr å leve for i året?
- I utgangspunktet ja, men det som er spesielt er at eneforsørgere aldri før har fått stipend i Lånekassen. Tidligere fikk enslige forsørgere kun lån og ikke stipend. Med andre ord har denne gruppen nå mer penger å leve for. De får ikke mindre penger enn før, sier hun.
 
- Hadde det ikke vært en tanke å heve summen på 53.500 kr i året for trygdete studenter?
- Det kan jeg ikke kommentere, det er opp til Utdanningsdepartementet å avgjøre. Vi følger bare retningslinjene vi får fra departementet. Men vi har rutinemessig kontakt med Utdanningsdepartementet hvor vi gir innspill og melder fra i uheldige situasjoner, sier Solbjørg Sørensen.
 
Informasjonsrådgiveren forteller at Lånekassen innførte i 2002 en ny ordning i saksbehandlingsrutinene, som trådte i kraft med full effekt i 2003. Stipendet blir utdelt på forhånd, men inndratt hvis studenten ikke passer på å tjene beløp som er innenfor de økonomiske betingelsene for lånet.
 
Sørensen sier at den nye behandlingen gir et mer rettferdig resultat enn før, da Lånekassen ba søkeren oppgi forventet inntekt og så delte ut stipend i forhold til dette. Hun forteller videre at alle søkere nå blir kontrollert og at alle får det stipendet de etter inntekt og formue skal ha.
 
- Siden den nye ordningen tildeler pengene først og trekker tilbake stipend hvis man ikke har rett til støtten, kan det virke dramatisk for mange først å få stipend, og så få det inndratt fordi man ikke har fått med betingelsene for lånet, sier Sørensen.
 
- Når så mange studenter mister stipendet, burde ikke Lånekassen da være flinkere til å informere?
- Det kan hende at vi må gjøre en enda bedre jobb her. Personer som ikke får med seg all informasjonen, kan nok få seg en overraskelse. Men har man lest infoen vet man jo om dette, og da burde ikke reduseringen av stipendet komme som et sjokk, sier Solbjørg Sørensen.
 
- Har dere fått henvendelser fra personer som er oppgitte over situasjonen?
- Siden dette er et nytt system, er det mange som henvender seg, slik det alltid er med nye ordninger. Det er ingen som får mindre penger som følge den nye ordningen, tvert imot. Mange personer, blant annet eneforsørgere, får mulighet til mer lån, og pengene blir ikke tatt fra et stipend som man før hadde rett til, sier Sørensen.
 
Lånekassens regler
Lånekassen omgjøring av stipend til lån gjelder studenter som studerte begge semestrene som hadde årlig personinntekt på over 100.000 kroner. For studenter som kun gjennomført ett semester er grensen 250.000 kroner. Enslige studenter med formue over 180.000 kroner mister stipendet, det samme gjør studenter som er gift/samboer/har inngått partnerskap som tjener over 380.000 kroner. Studenter som mottar trygd over 53.500 kroner, som gjennomførte begge semestrene, mister stipendet. For studenter som bare studerte ett semester, er grensen 150.000 kroner i trygd.
 
Disse mistet stipendet
Som følge av Lånekassens ligningskontroll mistet 24.100 studenter stipendet som følge av for høy inntekt.10.400 studenter hadde inntekt som lå mellom 100.000 og 150.000 kroner. Blant dem som studerte både vår og høst 2003, hadde 1600 inntekt over 250.000 kroner. Høyeste inntekt var på 2,3 millioner kroner, skriver Lånekassen på sine nettsider.
 
6800 studenter mistet stipendet på grunn av for høy formue. I overkant av 2000 studenter hadde formue mellom 198.000 og 300.000 kroner. Rundt 2000 studenter har mistet stipend fordi de selv eller ektefellen hadde formue over 700.000 kroner. Høyeste formue var ifølge Lånekassens nettsider på 51,3 millioner kroner.
 
10.700 studenter mistet stipend på grunn av for høy trygd. En stor gruppe av disse er enslige forsørgere. Mange mottar også attføringsstønad for å kunne komme tilbake til arbeidslivet, skriver Lånekassen.