Kortere studietid i framtida

Dette går fram av den første av i alt fem stortingsmeldinger om høyere utdanning som blir lagt frem denne våren.

For ett år siden sluttet Stortinget seg til forslaget fra Arbeiderparti-regjeringen om å innføre en gradsstruktur med en bachelorgrad etter tre år og en mastergrad (som den høyeste) etter totalt fem års studier. I dag er det rundt 30 ulike yrkesutdanninger med 50 ulike grader på høyere og lavere nivå her i landet. Den store gradsfloraen gjør det vanskelig å kommunisere til studenter og arbeidsgivere hva de forskjellige utdanningene egentlig inneholder, mener Utdanningsdepartementet og regjeringen.

De ønsker både å heve den faglige kvaliteten og å øke effektiviteten og gjennomstrømmingen av studenter. Dette er i tråd med som skjer internasjonalt, blant annet som følge av den såkalte Bologna-prosessen. Lærerutdanningen og førskolelærerutdanningen er blant utdanningene som skal inn i det nye mønsteret.

Utdanningsforbundet har stilt krav om at lektorutdanningen fortsatt skal være seks år. I en uttalelse fra representantskapet i forbundet heter det at "det er ingenting i dagens undervisningssituasjon som tilsier at vi har mindre bruk for lærere med solide, faglige kunnskaper".

I stortingsmeldingen er det imidlertid bare gjort unntak for de tre studiene vi nevnte innledningsvis. For arkitekter, teologer og jurister er det foreslått redusert studietid til fem år. For ordinasjon i Den norske kirke vil det imidlertid bli stilt krav om ett års praktisk-teologisk seminar i tillegg til mastergrad i teologi.