- "Kompetanse for kvalitet" må videreføres

Ragnhild Lied blir provosert av at kommuner mener dagens ordning for videreutdanning er for god for lærerne. Men akkurat som opposisjonen på Stortinget, mener også nestlederen i Utdanningsforbundet at staten muligens bør ta en større del av regningen.

Hovedsaken i Utdanning nr 15 viste at satsingen på videreutdanning for lærere under den attraktive ordningen "Kompetanse for kvalitet" varierer stort fra kommune til kommune. Mens enkelte kommuner hvert år sender flere titalls lærere på videreutdanning gjennom den nye ordningen, er det andre som ikke sender en eneste én.

Strategi for videreutdanning av lærere i grunnskole og videregående skole 2009–2012.

Underskrevet av lederne i Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Norsk Skolelederforbund, Skolenes landsforbund og Nasjonalt råd for lærerutdanning.

Lærerne får frikjøpt deler av sin arbeidstid for å studere.

Av 2500 plasser står tusen ubrukt, selv om 4000 lærere søkte ordningen i år.

Av 96 videreutdanningstilbud ble 21 avlyst grunnet lav oppslutning.

Utgiftene dekkes 40 prosent av staten, 40 prosent av kommunen og 20 prosent av læreren. Hver plass beregnes å koste 300 000 kroner. Regjeringen bruker i år rundt 300 millioner kroner på ordningen. Ubenyttede midler grunnet få deltakere er omdisponert til etterutdanning.

Ordningen evalueres nå av Danmarks Pedagogiske Universitetsskole/Oxford Research.

Skoleeierne ga over 3000 lærere videreutdanning gjennom andre ordninger i 2009/2010.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, Aftenposten og strategiplanen for "Kompetanse for kvalitet".

"Kompetanse for kvalitet" finansieres gjennom at staten tar 40 prosent av regningen, kommunene 40 prosent, og lærerne dekker 20 prosent.Kommunene mener ordningen er for dyr, og flere boikotter hele satsingen til tross for at KS er en av avtalepartnerne. Enkelte kommuner mener rett og slett ordningen er blitt for god for lærerne.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, mener det er et tankekors at det er mange kommuner som ikke forholder seg til "Kompetanse for kvalitet" til tross for at KS har skrevet under avtalen.
- Dette er en nasjonal satsing alle partene var enige om, og 40-40-20 fordelingen er utarbeidet på bakgrunn av hva kommunene tidligere har rapportert at de brukte på videreutdanning for lærere. Derfor er det litt rart at de nå kommer og sier de ikke har råd, sier Lied.

- Lærerne betaler også

Evalueringen fra Rambøll i 2010 viste at lærerne som deltok på ordningen ga svært gode tilbakemeldinger, og Lied blir provosert når det nå er kommuner som mener ordningen er for god for lærerne.
- Lærerne melder om økt motivasjon og kompetanse, og det gir direkte resultat for arbeidet i klasserommet. Og husk at lærerne også yter sin del, de står selv for 20 prosent av kostnadene, sier Lied.

Hun er imidlertid med på at staten kan ta en større del av kostnadene ettersom det åpenbart er trang økonomi i mange kommuner.
- Det viktige for oss er å ikke svekke  lærernes  muligheter for etterutdanning, og skolenes mulighet for økt kompetanse. Det er viktig å huske at det kommer strengere kompetansekrav for lærere, det må skolene være rustet til å møte, sier Lied.

- Staten bør dekke halvparten

Venstre og Høyre ønsker å øke statens andel av utgiftene for å få fart på "Kompetanse for kvalitet". Høyre mener det ser ut som den nåværende videreutdanningsstrategien er i ferd med å klappe sammen, og Venstre sier det er et problem at kommunene ikke bidrar.
- Vi har kommet til det punktet hvor vi må innrømme at den nåværende videreutdanningsstrategien ikke fungerer, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Også FrP er enig i at kommunene bør slippe billigere unna enn i dag. De vil at staten skal dekke 50 prosent av kostnadene slik at kommunene slipper unna med 30 prosent.
- Å øke lærernes kompetanse er det suverent viktigste vi kan gjøre for å bedre resultatene i skolen og slik jeg tolker forskningen på feltet også det aller mest kostnadseffektive tiltaket vi kan gjøre, sier utdanningspolitisk talsperson i FrP, Tord Lien.

Han tror imidlertid det er viktig at kommunene også bidrar økonomisk med en viss andel.
- For det vil nok øke den lokalpolitiske interessen for kompetanse i skolene som jo lokalpolitikerne faktisk eier. I tillegg bør ordningen på kort sikt komme opp i en størrelsesorden hvor vi når minst fire-fem tusen lærere årlig, sier Lien.

Han mener "Kompetanse for kvalitet" må videreføres og styrkes.
- Jeg var i utgangspunktet skuffet når regjeringen budsjetterte for at bare 2.500 lærere skulle få etter- og videreutdanning. Desto mer skuffet ble jeg når det ble klart at kommunene bare hadde godkjent 1.500 søkere. Som kjent hadde 4.000 lærere søkt ordningen, og da vet vi ikke hvor mange som hadde latt være å søke fordi de visste at svaret fra egen arbeidsgiver uansett ville bli nei, sier Lien.

Lien har tro på flere nettbaserte videreutdanningsmodeller, ettersom reisevei er et problem for mange lærere.
- Man får ikke mange 45-årige familiefolk til å reise fra Rennebu til Trondheim for å bo på hybel 4 dager i uken for å si det slik, sier Lien.

- KS vil utfordre strategien

Det foregår nå en evaluering og vurdering av ordningen, og KS har sagt de ikke ønsker å uttale seg om saken på nåværende tidspunkt. De henviser til standpunktene på sine hjemmesider.

Nestleder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet er ikke i tvil om at KS vil utfordre den nåværende strategien.
- Så vi må utfordre tilbake og forsvare ordningen, for vi ønsker helt klart en videreføring av denne historiske satsingen på videreutdanning for lærere. Lærerne som deltar melder at de på grunn av frikjøp til studier klarer å opprettholde kvaliteten både i studiene og i undervisningen. Det er viktig, men det er vanskelig å få til hvis all videreutdanning skal foregå på fritiden. Det har lærerne måttet gjøre frem til denne avtalen, og det er få andre profesjoner som har måttet se seg nødt til det, sier Lied.