Flere søkere til høyere utdanning - færre vil bli lærere

Antall søkere til høyere grunnutdanning er i fjor økt fra 82.467 til 86.972 i år. Det er en økning på 5,5 prosent. Det viser tall fra samordnet opptak i dag. Oversikten viser også at færre søker allmennlærer- og faglærerutdanningene.

Etter fjorårets framgang har antallet søkere til allmennlærerutdanningen igjen gått tilbake. Tilbakegangen er på i underkant av ti prosent. Det samme gjelder faglærerutdanningen. Også her er tilbakegangen på ti prosent.
 
Antallet primærsøkere til allmennlærerutdanningen som har 2897 plasser er i år 3953, mot 4373 søkere i fjor. Det er 565 primærsøkere til faglærerutdanningen i år mot 628 i fjor. Antall plasser er 525.
 
Realkompetanse
Av det totale antallet søkere har rundt 4800 søkt om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Tilsvarende tall var i fjor 5300 og i 2001 rundt 6000.
 
Mange søker om opptak til førskolelærer- og allmennlærerutdanningen på bakgrunn av realkompetanse. Her er det 425 søkere til førskolelærerutdanningen, mens 370 søker allmennlærerutdanningen.
Søkere som søker om opptak på bakgrunn av realkompetanse fordeler seg ulikt på forskjellige utdanningstyper. De mest søkte studiene for realkompetansesøkere er i tillegg til lærer og førskolelærer, sykepleier 1585, vernepleier 359, sosionom 354 og barnevern 276.
 
Flest realkompetansesøkere har Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Telemark.
54 prosent av realkompetansesøkerne er 35 år eller yngre. Det er samme andel som i 2002.
 
Søkere til examen philosophicum er mye lavere enn i fjor, 530 mot 1387 i fjor.
Kvalitetsreformen betyr at det i 2003 er opptak til rundt 350 flere studier, samtidig som mange studier er nye og andre ikke eksisterer lenger. Omleggingen av studiestrukturen betyr at sammenligningen av søkertall fra tidligere år er mer komplisert.
 
Lærestedene
Størst økning i antall søkere har Oslo og Bergen. Universitetet i Oslo har en framgang på 32 prosent,  Norges Veterinærhøgskole på 24 prosent og Universitetet i Bergen på 18 prosent.
 
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og (NTNU) og Universitetet i Tromsø har begge en tilbakegang  på henholdsvis en halv prosent og tre prosent.
 
Enkelte mindre private høgskoler har en betydelig økning i søkningen, sammenlignet med i fjor. Lærestedene med størst tilbakegang er i all hovedsak høgskoler i distriktene.
 
Utdanningstyper
Etter kvalitetsreformen har svært mange studier gått over til å bli 3-årige bachelor-utdanninger. Sammenligningen med tidligere år på utdanningstypenivå blir derfor vanskelig.
 
Blant utdanninger som øker søkertallet, skiller samfunnsvitenskap seg ut med 54 prosent, jus med 20 prosent, vernepleier med 18 prosent, historisk-filosofiske fag med 23 prosent og  realfag med 8 prosent. 
 
Andre utdanninger som taper terreng er økonomisk administrative fag med en tilbakegang på 33 prosent. Journalistutdanningen har en tilbakegang på 18 prosent. 5-årig teknologifagutdanning går tilbake med åtte prosent. 2- og 3-årige ingeniørstudier går tilbake med to prosent.