Femårig utdanning som faglærer

-Vi syns det er veldig mye positivt i dette forslaget. Jeg er glad det går mot femårig utdanning, sier dekan Vibeke Lundby ved Høgskolen i Tromsø, avdeling for lærerutdanning, til Utdanning.

Høgskolen og Universitetet i Tromsø skal fusjoneres fra nyttår. Ei arbeidsgruppe ledet av Torunn Klemp ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har laget rapporten "Profesjonelle lærere på alle trinn – integrert, differensiert og forskningsbasert lærerutdanning", der de foreslår at den nye lærerutdanninga blir femårig. Med tre ulike modeller skal det nye universitetet utdanne faglærere, ikke allmennlærere:

-En profesjonsmaster for lærere som skal undervise 1-7 trinn

-En fagdidaktikkmaster for lærere som skal undervise 5-13. årstrinn

-En fagmaster som lærere som skal undervise 8-13. årstrinn.

De to første modellene er nye, mens den siste er en videreføring av dagens praktisk-pedagogiske utdanning.

-Dagens lærerutdanning har store utfordringer med å integrere praksis, fagstudium, fagdidaktikk og pedagogisk teori. Den manglende helheten vises tydelig i en for svak sammenheng mellom teori og praksis, noe som gir en manglende fokus på lærerens profesjonelle identitet, sier arbeidsgruppa i rapporten sin.

Dekan Vibeke Lundby ved Avdeling for lærerutdanning, er veldig fornøyd med et forslag om femårig utdanning som gir plass til både fagbredde og faglig spesialisering.

-Med et femårig løp får vi vitenskapelig metode og forskningsarbeid inn i utdanningen, og det er kjempefint. Jeg er også glad for at det foreslås å utvide praksisen, med mer individuell praksis, og det er positivt at profesjonsfagene får stor plass i profesjonsmasteren rettet mot 1-7- årstrinn, sier hun til Utdanning.

Hun er derimot skeptisk til at fagdidaktikkmasteren skal utdanne lærere til fra 5-13. trinn.

-Jeg kan ikke se hvordan vi skal få en god didaktisk innretting mot både femte trinn på barneskolen og siste året på videregående. Det blir et for vidt gap, og vil føre til at problemene fra allmennlærerutdanningen videreføres, sier hun.

I høringsbrevet har Høgskolen i Tromsø også påpekt at profesjonsfaget er for dårlig beskrevet i utredningen. Lundby frykter at de praktisk-estetiske fagene kan bli svekket, og hun mener det er for lite om tilpasset opplæring i utredningen.

Rektor Jarle Aarbakke ved UiT ser denne utredningen som en viktig lakmustest for en god fusjonsprosess.

-Forslaget er godt mottatt i miljøene både på Høgskolen og Universitetet. Det er et omfattende og framtidsrettet forslag, og det er selvsagt kritiske merknader til elementer. Men i hovedsak er forslaget møtt med begeistring, sier han.

Aarbakke tror det var viktig å få denne utredningen gjort av krefter utenfor eget miljø.

-Vi hadde flere runder tidligere om lærerutdanningen, men klarte ikke å komme til enighet internt. Det å få en ekstern gruppe med et veldig kompetent blikk har vært viktig, og jeg tror dette bidrar til å gjøre fusjonsprosessen lettere, sier han.

Styringsgruppa for fusjonen skal nå få på plass en prosjektleder som får ansvaret med å lage en søknad til Kunnskapsdepartementet, og lede arbeidet med å utvikle den nye lærerutdanninga videre. Det er Kunnskapsdepartementet som skal godkjenne den nye lærerutdanninga, og Aarbakke håper søknaden kan være sendt til årsskiftet.