Clemet med revidert plan for realfagene

- Strategiplanen er ment å være dynamisk, den krever justeringer underveis. I idretten dyrker vi fram eliten, men slik er det ikke når det gjelder utdanning og forskning. I dag er det ikke skolens rådgivere som styrer yrkesvalget, det gjør mor og mediene. Det ser vi tydelig ved at kokkeutdanning og veterinærstudiet har stor søkning. Ifølge en undersøkelse vet ikke 60 prosent av 10. klassingene hva en ingeniør gjør, mens de kjenner godt til yrker som sykepleier, lærer og journalist, sa Clemet.
 
Statsråden refererte til det kinesiske ordtaket "krise er alle fremskritts mor",  idet hun mente at vi er så rike at mange ikke legger stor innsats i utdanning - læringstrykket er svakt i Norge, fordi vi ikke må. Vi har en egalitær kultur der man må være forsiktig med å bruke ordet konkurranse. Hun føler at det slik at selv om hun ikke bruker ordet, er det noen som synes hun anvender det likevel.
 
- Det er noen som kaller basisfagene for NHO-fag, men de er grunnlaget for all utdanning, sa Clemet.
 
Ny situasjonsbeskrivelse
Den halvannet år gamle planen er blitt godt mottatt både i inn- og utland. Det er også lagt merke til at Norge har innstiftet den internasjonale Abel-prisen.
Begrunnelsen for en satsing på realfagene er basert på en rekke fakta, og fra den reviderte planen sakser vi noen av dem:
 
Norge har OECDs laveste timetall i naturfag og teknologi i den obligatoriske skolen.
Det er større forskjeller mellom de to kjønn i holdninger og interesser knyttet til realfag i Norge enn i de fleste andre land.
Antallet elever som velger realfaglig fordypning i videregående skole har vist en kraftig nedgang de siste årene.
 
Lærere i norsk grunnskole har svak realfagkompetanse.
Norge har for tiden nesten ingen rekruttering av lektorer med hovedfag i realfag, og de fleste med slik bakgrunn vi nå aldersgrensen om få år.
Utdanningssektoren taper i konkurransen med næringslivet om de godt kvalifiserte realistene.
Det klages over et svakt begynnernivå i matematikk ved høgre utdanning - spesielt i lærerutdanningen.
 
Til tross for kvinnedominans i høgre utdanning er det få jenter i teknologi og enkelte andre realfag i Norge.
 
Tiltakene
Mange av de tiltakene som angis, er stort sett de samme som i den forrige planen, men de er reformulert:
Økt timetall i matematikk på barnetrinnet med to timer.
Økt timetall i matematikk i videregående opplæring.
Bedre rådgivning i ungdomsskolen og videregående opplæring.
 
Det skal opprettes 1600 nye doktorgradsstipendiater innen 2007 og utdannes 1100 doktorander årlig. Institusjonenes resultater innen teknologi skal tillegges særskilt vekt ved ny tildeling.
Nytt er det at det skal innhentes og spres kunnskap om elever og realfag.
 
Utvikling av realfagene
Det er også listet opp en rekke tiltak som skal bidra til videreutvikling av denne faggruppen:
Arbeidsmåter i realfagene skal videreutvikles og nye skal tas i bruk.
Bidra til faglige nettsteder for realfagene.
Stimulere til lokal forsøksvirksomhet.
 
Utvikle og utprøve nye vurderings- for eksamensformer i realfagene.
Gjennomføre nasjonale prøver i matematikk.
Stimulere til deltakelse i konkurranser innen realfag.
Utjevne kjønnsforskjeller og fremme likestilling i realfagene.
 
Lærerutdanningene
Det skal også gjøre grep som skal styrke lærernes kompetanse i realfag:
Avskrivning av studielån for å øke rekrutteringen av kandidater som tar lærerutdanning innen realfag.
Krav til relevant kompetanse i realfag for å undervise i fagene i grunnskolen - noe som går mot tradisjonen med allmennlærer.
 
Stipendordninger for etter- og videreutdanning i realfag. Denne ordningen skal formidles via skoleeier. Clemet har registrert at denne ikke har virket etter hensikten, derfor mener hun at et kanskje bør være ordninger der både stat og skoleeier var involvert på ulike måter.
 
Økt lønn for lærere med fordypning i realfag. Og her kommenterte statsråden at dette er lærerorganisasjonene mot.
Nye tiltak er styrking av etter- og videreutdanningen i naturfag og teknologi og styrking av den lokale etterutdanningen i matematikk på barnetrinnet.
 
Tiltak mot allmennheten
For å øke den generelle kunnskap om realfagene i samfunnet skal det gis støtte til vitesentrene i Norge. Det skal etableres arenaer for møte mellom realfagsutdannere, politikere og næringslivsledere. Kompetansen innen realfagsformidling i mediene og forskning skal heves.
 
Abel-prisen skal utnyttes til å øke matematikkfagets status i samfunnet. Verdens fysikkår 2004 skal også bidra til å øke dette fagets status og stimulere barn og unge til å satse på fysikk.
 
Både når det gjelder tiltak og faglig utvikling, lærerutdanning og forholdet til allmennheten er det angitt hvilke instanser som har ansvaret for gjennomføring.
 
Hvem gjør hva?
"Team for realfag" i Utdanningsdepartementet er iverksetter av planen og skal bidra til dens framdrift.
 
Det er lagt opp til en årlig vurdering av gjennomførte tiltak. I planen er det til hvert av dem listet opp hvilken instans som er ansvarlig for gjennomføringen, og her er det foretatt noen justeringer i forhold til forrige versjon av planen.
 
I mange tilfeller er ansvaret fordelt på flere av følgende: Læringssenteret, Matematikksenteret i Trondheim, Naturfagsenteret i Oslo, Norges forskningsråd, Vox (som arbeider med voksenopplæring) og Renate.
 
Konferansen
Realkonferansen ble arrangert for første gang i fjor. Årets oppfølger har 219 påmeldte, som kommer fra de ulike nivåene i utdanningssystemet vårt. I tillegg finner vi deltakere fra politikk, næringsliv, forskning og offentlig forvaltning. Bak konferansen står Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Tromsø, (NHO) Næringslivets Hovedorganisasjon og Renate (Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag).