1 av 5 forsker ikke

Forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), sier til Aftenposten at det ikke er grunn til å tro at det er annerledes andre steder.

– Forskningstiden er skjevt fordelt. Men på alle nivåer ser vi at noen få publiserer mye. Det kan henge sammen med at den enkelte er i ulike faser av forskningen sin i en gitt tidsperiode, sier Sivertsen.

Jan Fagerberg, som leder et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som skal undersøke ressursbruk og resultater i offentlig finansiert forskning, sier dette er et stort problem.

– Det er et stort problem hvis en relativt stor prosent av dem vi betaler for å forske, de facto gjør andre ting. Det er veldig bra at UiT har utført denne undersøkelsen, sier Fagerberg.

UiT-rektor Jarle Aarbakke mener forskningsproduksjonen er for lav for mange.

– Som universitet har vi én viktig ressurs vi rår over: De ansattes arbeidstid. Den må vi forvalte. Nå er vi i en prosess for å finne ut hvordan vi kan stimulere til økt forskningsaktivitet. 75 prosent av de vitenskapelige resultatene som publiseres, kommer fra 25 prosent av forskerne. Min hypotese er at situasjonen ikke er annerledes ved de andre breddeuniversitetene, sier Aarbakke.

Ifølge leder for Forskerforbundet, Bjarne Hodne, ligger problemet i strukturene, ikke hos individene.

– Hadde det vært drevet en mer bevisst forskningspolitikk og personalpolitikk ved institusjonene, ville disse resultatene sett helt annerledes ut, sier Hodne til Aftenposten, ifølge forskerforum.no.

– Det er klart at forskerne har ansvar for å utnytte den tiden som er lagt til rette for forskning, og må være flinke til å ikke ta på seg så mange ekstraoppgaver at det går ut over egen forskning. Men arbeidssituasjonen må i søkelyset.