Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet har vært igjennom tre runder med fusjoner. Den siste skjedde i 2016 med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad.  Foto: Marianne Ruud
Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet har vært igjennom tre runder med fusjoner. Den siste skjedde i 2016 med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad. Foto: Marianne Ruud

Sammenslåinger fører til en ny situasjon for tillitsvalgte i høyere utdanning

Regjeringens prosess med å slå sammen universiteter og høgskoler har ført til at 33 institusjoner er blitt til 21. Utdanningsforbundets tillitsvalgte drøfter nå medbestemmelse i ny struktur.

Publisert

Sist uke var Utdanningsforbundets tillitsvalgte i universitets– og høgskolesektoren og et flertall av fylkeslederne i Utdanningsforbundet samlet til et felles møte på Gardermoen i Akershus. De drøftet situasjonen etter nok en runde med sammenslåinger av institusjonene i høyere utdanning. Dette var første gang fylkeslederne var invitert til et møte som dette.

  • 1. januar 2016 ble Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord–Trøndelag og Høgskolen i Nesna til Nord universitet. Studiestedene er etter dette Vesterålen, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Nesna, Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal.
  • Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet har vært igjennom tre runder med fusjoner. I 2009 var det sammenslåing med Høgskolen i Tromsø og i 2013 med Høgskolen i Finnmark. Siste fusjon skjedde i 2016 med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad.
  • 1. januar 2017 slo Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund seg sammen og ble til Høgskulen på Vestlandet (HVL). Den nye høgskolen har fem campuser i Sogndal, Førde, Bergen, Stord og Haugesund.

Målet var å finne ut av hvordan man best skal ivareta medlemmene i universitets– og høgskolesektoren framover.

– Etter at sammenslåingsprosessene i universitets– og høgskolesektoren nå er gjennomført, vil mange av institusjonene være spredd over flere fylker. Dette endrer Utdanningsforbundets muligheter for representasjon av tillitsvalgte ved enkelte institusjoner og i noen tilfeller mulighetene for medbestemmelse, sier Bjørn Christian Nilsen, medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

 

Nord-, Midt- og Vest-Norge

Han er særlig bekymret for at medlemmer ikke har lokale tillitsvalgte som kan representer dem i saker av betydning for de ansatte.

– Det har dessverre vært tilfelle ved enkelte campuser etter sammenslåing, sier Nilsen. De lokalt tillitsvalgte er avhengig av at Utdanningsforbundet har en hovedtillitsvalgt og et styre på institusjonsnivå som har et overordnet ansvar for medlemmene ved hele institusjonen.

– Hvordan Utdanningsforbundet skal klare å få innflytelse på temaer som angår de tilsatte ved de ulike lærerutdanningene er et av temaene vi har diskutert her i dag, forteller Nilsen til Utdanning.

Utdanning møter ham sammen med tre av Utdanningsforbundets fylkesledere; Gerd–Inger Simonsen fra Nordland, Bjørn Wiik fra Nord–Trøndelag, og Steinar Strømsli fra Sogn og Fjordane. Alle de tre fylkeslederne er berørt av fusjonsprosessene i høyere utdanning i sine fylkeslag.

Vi møter også tre tillitsvalgte for Utdanningsforbundet i UH-sektoren, Roger Hanssen fra Nord Universitet, Torunn Herfindal fra nyfusjonerte Høgskulen på Vestlandet og Marianne Uteng fra Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, avdeling Narvik.

 

Er opptatt av rekruttering

Et viktig tema de tillitsvalgte i UH-sektoren og fylkeslederne har diskutert, er de nye masterutdanningene og behovet for å rekruttere flere som skal undervise ved lærerutdanningene. I tillegg har nye kompetansekrav for lærere ført til at mange flere tar etter- og videreutdanning..

– Omstillingsprosessene i UH-sektoren er veldig arbeidskrevende både for dem som jobber i sektoren og for de tillitsvalgte. Derfor er det viktig at man ikke setter i verk flere store endringsprosesser i tillegg til strukturendringene, sier tillitsvalgt Torunn Herfindal ved Høgskulen på Vestlandet.

Ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet har man allerede gjennomgått studenttallet ved ulike bachelorutdanninger og fag med for lavt studenttall over tid er foreslått nedlagt.

– Dette er et viktig arbeid, men det er altfor tidlig å begynne med en gjennomgang av fagtilbudene nå. Først må vi som jobber ved de fusjonerte institusjonene få tid til å gjennomføre arbeidet med de pågående strukturendringene, mener Herfindal.

Hun er også bekymret for finansieringsprosessen og legger vekt på at myndighetene ikke må legge opp til hastverksarbeid og sulteforing av institusjonene. De nasjonale rammene må ivaretas, sier hun.

 

Vil ha desentralisert utdanning og samarbeid

Det som i tillegg skaper en del usikkerhet er den pågående kommunereformen og regionaliseringen.

– Kunnskapsministeren har signalisert at han ønsker at høgskoler og universiteter i sterkere grad enn i dag bør spesialisere seg, slik at ikke alle tilbyr de samme fagene. Hva tenker dere om det?

– Ønsker en lærerstudent å flytte til en annen kant av landet, hvis vedkommende for eksempel ønsker seg et språkfag som institusjonen ikke tilbyr? I Norge har det vært viktig å ha lærerutdanninger over hele landet for å klare å rekruttere nok lærere lokalt. Vi mener at dette fortsatt bør være en målsetting. I Nord–Norge er det allerede stor mangel på kvalifiserte lærere. Økt grad av sentralisering kan føre til at situasjonen blir enda vanskeligere, sier Gerd Inger Simonsen, fylkesleder i Nordland.

– Da stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning ble lagt fram, sa statsminister Erna Solberg at hun ønsker seg økt konkurranse mellom institusjonene i UH–sektoren. Hva tenker dere om det?

– Hva er galt med mer samarbeid i stedet? Spør Bjørn Wiik, fylkesleder i Nord–Trøndelag.

– I dag er det for eksempel slik at lærerstudenter ved NTNU kan ta kunst og håndverk ved Nord universitet sin avdeling i Levanger. Det bør finnes rom for mer slikt samarbeid, mener han.

 

Arbeidsgruppe for UH–sektoren

Sentralstyremedlem Bjørn Christian Nilsen sier til Utdanning at Utdanningsforbundet nå retter et spesielt søkelys mot UH–sektoren, slik at denne medlemsgruppen blir ivaretatt i fusjonsprosessene.

– I Utdanningsforbundet har vi hatt et velfungerende nettverk av tillitsvalgte i UH–sektoren. Dette har nå blitt satt på prøve av de nye strukturene som har oppstått etter sammenslåinger. Nå har vi i tillegg til det sentrale Kontaktforum UH opprettet en arbeidsgruppe for UH der vi jobber for å ivareta medlemmene etter sammenslåingene. I denne gruppa er det med tre ansatte i sekretariatet og to tillitsvalgte i UH–sektoren, samt meg som sentralstyremedlem, forteller han.

Steinar Strømsli, fylkesleder i Sogn og Fjordane, er opptatt av de ansattes rettigheter:

– Med så store enheter som det nå blir i UH–sektoren, må vi som er tillitsvalgte være med å påse at avtaleverket følges og at ingen mister rettigheter etter Hovedavtalen, sier han.

– Kan Utdanningsforbundet samarbeide med for eksempel Forskerforbundet for å få det til?

– Vi samarbeider allerede. Men Forskerforbundet er ingen profesjonsorganisasjon. Derfor har vi litt ulike oppgaver, sier Strømsli.

Marianne Uteng ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet sier til Utdanning at det er viktig at de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet er representert i ulike fora der beslutninger tas.

 

Færre midlertidige

Roger Hanssen ved Nord Universitet er opptatt av at institusjonene har behov for en fast stab og færre midlertidige for å kunne takle de pågående omstillingsprosessene.

De tillitsvalgte og fylkeslederne peker også på behovet for at lærerutdannere har en tilknytning til lærerprofesjonen og praksisfeltet. De ansatte må også få nok tid til å drive med forskning og utvikling.

Flere stipendiatstillinger, og bedre organisering av og tid til kvalifiseringsarbeid som gjør at flere universitets– og høyskolelektorer med skoleerfaring kvalifiserer seg til førstestillinger og med det blir førstelektorer og, på sikt, dosenter, ønskes også.

– Hva mener dere om den nye meritteringsordningen for undervisere?

– Utdanningsforbundet har i årevis etterlyst ordninger som kan gi økt status til det å undervise. Derfor har vi valgt å vente med å kommentere ordningen i dybden før stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet» ble publisert, sier Bjørn Christian Nilsen fra sentralstyret. Han ser det som rett og rimelig med litt innledende skryt for initiativet, men vil se helheten før han feller noen endelig «dom».

Fylkesleder Steinar Strømsli er skeptisk:

– Jeg er kritisk til å satse på noen få meritterte undervisere i stedet for å satse på å øke statusen til det å undervise generelt. Det er mye snakk om at forskere skaffer penger til sine institusjoner gjennom å publisere forskning. Men gode undervisere skaffer institusjonene penger gjennom å få flest mulig av studentene til å fullføre en mastergradsutdanning. Derfor bør det å forske og det å undervise i sterkere grad likestilles, mener han.

Nilsen forstår skepsisen. Også han frykter at ordningen kan bli for de få.

 

Powered by Labrador CMS