NOKUT effektiviserer godkjenning av utenlandsk utdanning

Økt kapasitet og nye elektroniske løsninger skal gjøre det lettere for innvandrere og flyktninger å få utdanningen sin vurdert i Norge. Høyere utdanning, fagopplæring og fagskole er omfattet.

Publisert

 

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som godkjenner høyere utdanning fra andre land. Høsten 2016 fikk NOKUT utvidet sine arbeidsoppgaver. Nå har NOKUT også ansvar for å godkjenne utenlandsk fag- og yrkesopplæring, samt fagskoleutdanninger. 

For å gi flere mulighet til å få sin høyere utdanning fra hjemlandet vurdert, ble det først forelsått å bevilge 10 millioner kroner ekstra i statsbudsjettet. Men tilleggsbevilgningen ble ikke vedtatt. Det har ført til at NOKUT har måttet redusere ambisjonsnivået sitt på dette feltet.

- Pengene skulle delvis gå til drift og delvis til å videreutvikle godkjenningsordningene. Dette er et tidkrevende arbeid. For dem som har papirer med seg fra et utenlandsk universitet gjennomfører vi en sammenligning av den utenlandske utdanningen opp mot det norske utdanningssystemet. For dem som mangler papirer, har vi intervjubaserte metoder, blant annet med bruk av sakkyndige, sier Stig Arne Skjerven, direktør for utenlandsk utdanning i NOKUT

Opplæring på sentrene

- Regjeringen har opprettet fem integreringsmottak som skal få de mest motiverte innvandrerne og flyktningene raskere inn i utdanning og/eller jobb. Hva betyr etableringen av de fem integreringsmottakene for NOKUTs arbeid med kompetansekartlegging og godkjenning av utenlandsk utdanning?

- NOKUT ønsker et samarbeid med karrieresentrene i fylkene. Vi kan bidra blant annet med kursing av personalet som skal jobbe med karriereveiledning. Om integreringsmottakene fører til økt press på godkjenningsordningene, vil blant annet være avhengig av kvaliteten på karriereveiledningen, sier Skjerven.  

- Både NAV og Kompetanse Norge (tidligere Vox) er involvert i arbeidet med kompetansekartlegging av voksne innvandrere/asylsøkere/arbeidsinnvandrere. Hvordan er rollefordelingen mellom NOKUT, NAV og Kompetanse Norge i arbeidet med kompetansekartleggingen?

- NOKUT har ansvar for godkjenning av høyere utdanning. Det siste året har vi også fått ansvar for godkjenning av utenlandsk fagopplæring og fagskole. NOKUT har vært representert i en arbeidsgruppe for utviklingen av kompetansekartlegging i integreringsmottak der også IMDI, Kompetanse Norge, KS og NAV har deltatt.  

- Hvert fylke, unntatt Oslo, har nå etablert karriereveiledningssentre i regi av Kompetanse Norge. Hva er NOKUTs rolle inn mot disse sentrene?

- Vår oppgave vil primært være knyttet til å drive opplæring av ansatte på disse sentrene slik at de tidlig kan henvise personer med potensiell godkjennbar kompetanse til NOKUT og andre godkjenningskontorer.

 

Yrker som krever autorisasjon

- Regjeringen ønsker å få etablert et digitalt system for kompetansekartlegging som er likt i alle fylker. Hva er NOKUTs rolle i forbindelse med utviklingen av denne kompetansekartleggingsmetoden?

- Kompetanse Norge har fått hovedansvaret for å utvikle et system for elektronisk egenregistrering av kompetanse. Det er viktig at personer med potensiell kompetanse raskt kan henvises videre til NOKUT slik at de kan søke om godkjenning.

- NOKUT har tidligere kun forvaltet ordningen med godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Nå har NOKUT også fått ansvar for å kvalitetssikre utenlandsk fagopplæring og fagskole. Har NOKUT kapasitet til å ta seg av denne oppgaven? Hvor langt har NOKUT kommet i dette arbeidet?

- Vi har begynt å utvikle ordningen med godkjenning av utenlandsk fagopplæring og fagskole og vi kommer til å utvide ordningene i 2017, men budsjettkuttet gjør at arbeidet ikke går så raskt som vi hadde tenkt.

- Vil egenregistrering av kompetanse gjøre det lettere for dem med utenlandsk utdanning å komme videre i høyere utdanning i Norge? Eller teller ordningen kun inn mot arbeidsmarkedet siden egenregistreringen ikke innebærer en godkjenning av utdanningen du har fra før?

- For yrker som krever autorisasjon, det gjelder rundt 170 yrker bare under yrkeskvalifiseringsdirektivet, gjelder det helt egne regler. Hoveddelen av disse yrkene er innen helsefagene, men det gjelder også pedagogiske yrker, samt andre regulerte yrker. Vedtakene som gjøres er juridisk bindene. Derfor er dette en tidkrevende prosess. NOKUTs godkjenningsordninger er et frivillig tilbud, så dersom du finner en arbeidsgiver som stoler på dine opplysninger, og som vil ansette deg uten godkjenning, kan de selvsagt gjøre det. Men tatt i betraktning at mange flyktninger har dokumenter som er lite forståelige for en norsk arbeidsgiver, eksempelvis på arabisk, vil det for de fleste være en fordel å søke NOKUT-godkjenning, sier Skjerven.

 

- Hver søknad er mer tidkrevende

- Vet NOKUT hvor mange som har fortsatt studiene sine i Norge etter å ha fått NOKUT-godkjenning eller hvor mange som har fått brukt den akademiske utdanningen sin fra Norge?

- Hovedvekten av NOKUTs søkere ønsker primært å bruke godkjenningsvedtak på arbeidsmarkedet. Det finnes ingen eksakt statistikk på hvor stor andel som bruk NOKUTs vedtak inn mot videre kvalifisering ved norske universiteter og høgskoler.

- Moderniseringen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet vil gi NOKUT nye oppgaver. Hva går de ut på?

- Vi er blant annet med på å utvikle en mer helhetlig oversikt over regulerte yrker, som blir publisert i ALTINN i Brønnøysundregisteret. NOKUT vil også få ansvar for - og være koordinator for - varslinger om falske dokumenter. Dette er et kriminalforebyggende tiltak i forhold til mennesker som forflytter seg over landegrensene.

- Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for generell godkjenning av utdanning var 1,5 måneder i 2014. I 2016 tok NOKUT i bruk et digitalt søknads- og saksbehandlingsverktøy som har effektivisert saksbehandlingen. Men samtidig har antall søknader økt. Hvor lang er saksbehandlingstiden nå?

- Saksbehandlingstiden lå høsten 2016 på 1,9 måneder. I 2017 er den på 2,1 måneder og vi forventer at den vil gå ytterligere opp. Hovedårsaken til at saksbehandlingstiden har steget - og fortsatt stiger - er økningen i antallet søkere med flyktningekvalifikasjoner, eksempelvis fra Syria og Eritrea, hvor hver søknad er langt mer tidkrevende enn å saksbehandle søknader fra land med tradisjonell arbeidsinnvandring som Polen og Litauen.