Høy utdanning og høy inntekt gir god helse

I perioden 1990-97 var dødeligheten blant norske menn i alderen 45-59 år med utdanning på barne- eller ungdomsskolenivå mer enn dobbelt så stor som dødeligheten blant menn i alderen 45-59 år med universitets- og forskerutdanning.
 
Sosial- og Helsedirektoratet har nå fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å bygge opp kompetanse i forvaltningen om sosiale ulikheter i helse.
 
- Sosiale ulikheter i helse angår alle. Ulikheter i helse er uakseptable når de er urettferdige, unngåelige og unødvendige, sier Bjørn-Inge Larsen, direktør i Sosial- og Helsedirektoratet i en pressemelding
 
- For det første er det behov for mer kunnskap om årsakene til sosiale ulikheter i helse. For det andre må ulike tiltak på alle forvaltningsnivåer og innenfor flere sektorer rettes inn slik at de kan bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse, mener direktoratet. Det er bakgrunnen for at det nå skal lages en nasjonal strategi mot sosiale ulikheter i helse.
 
Som et ledd i arbeidet med å øke sentrale og lokale myndigheters kompetanse om sosiale ulikheter i helse, har Sosial- og Helsedirektoratet etablert en ekspertgruppe på området. Ekspertgruppen skal gi faglige råd til myndighetene i spørsmål som angår sosiale ulikheter i helse, og i tillegg bidra i arbeidet med dokumentasjon, tiltak og evaluering.
 
Ekspertgruppen består av:

- Steinar Westin (leder), professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Ntnu
- Espen Dahl, forsker ved Høgskolen i Oslo
- Olle Lundberg, professor ved Chess, Stockholms Universitet / Karolinska Institutet
- Jon Ivar Elstad, forsker I ved Nova
- Astrid Grasdal, Post doc ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen (HEB)
- Else-Karin Grøholt, lege/forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
- Olaug Synnøve Lian, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
- Øyvind Næss, stipendiat ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo
- Marit Rognerud, overlege ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
 
(mr)