Høstens vakreste eventyr: nasjonale prøver – et positiv bidrag til elevers motivasjon

Det er tirsdag 1. november 2011, klokka er 09.00 og jeg, en forholdsvis nytilsatt faglærer på ungdomsskolen Nasjonale Prøvelser, har hengt meg på skolens langt mer rutinerte studieinspektør Truls som haster opp trappene mot andre etasje. Aner jeg en anelse stress i kropp og blikk? Nei! Det kan ikke være mulig. Jeg må ha misforstått. I dag er nemlig Dagen da 8A i løpet av 90 minutter skal vise oss om ungdomsskolen vår har en måloppnåelse i matematikkfaget som tilfredsstiller nasjonens krav. 8A er for lengst skrevet opp på lista som forteller at de bærbare PC’er står til vår frie disposisjon i 2. og 3. time, brukernavn og passord til hele klassen (og de 5 elevene fra parallellklassen som fortsatt ikke har fått gjennomføre sin kartleggingsprøve) er trygt plassert i den røde tøyveska mi, dagspassordet er hentet hos Rektor; alt ligger til rette for en perfekt prøvedag .

I det jeg passerer datarommet noen minutter over ni blir jeg til og med oppmerksom på Anders som er satt til å få orden på lapotop’ene og løse ledninger som i frihetens ånd ligger spredt tilfeldig og egenrådige utover gulv, hyller og skap. Men også opprørske ledninger må se seg slått og innordne seg systemet. Assistenten tar kontroll og teknoparken blir ubønnhørlig satt på ladding. Her spares det ikke på noe, og jeg skjønner med ett at jeg må ha undervurdert hvor mye kapasitet et PC-batteri kan oppnå i løpet av 15 minutter.

Når er det bare å vente på at skoleklokka skal kime. Men hvor i all verden har Truls tatt veien? Jeg kikker meg rundt og puster lettet ut i det han dukker opp fra rom 7. Han mumler noe om at de to stasjonærmaskinene der nå er klargjorte. Så fint tenker jeg, han har til og med tatt seg tid til å sjekke at elevene som undervises i norsk2 har et oppegående nettverk å forholde seg til.  I det gong-gong’en slår og markerer overgang til 2. time møter kontaktlærer Karin oss i døra. Her stiller lærerstab’en mannsterke for å oppleve skjønnheten i nok en nasjonal prøve. Fantastisk!

Elevene stormer ivrige mot datarommet som jeg mer enn gjerne låser opp. De vet hva som står på spill, de vil komme i gang, de skal forsvare skolens kunnskapsære og vise Mor-Norge hva de og hva vi duger til. Det er til og med noen elever som har tatt med egne PC’er. Jeg er rørt. Jeg legger stolt og ærbødig alle passordene på kateteret. Elevene vender kjapt tilbake med hver sin laptop under armen. Dette er stort.

(…)

Nesten en time senere har fortsatt ingen av de nesten 25 elevene i 8A kommet seg inn på nettsiden til udir.no og elektronisk prøve i matematikk. Noen maskiner holder på å laste ned nødvendig programvare, Truls befinner seg i første etasje for å skrive ut enda ett sett med brukernavn og passord. Synd at ingen av elevene kom seg inn på de som allerede var klargjorte. Men hvem har sagt at man skal gi seg på første forsøk? Her gjelder det å stå på. Slike sønner og døtre – det vil Norge ha! Han henter samtidig sin personlige laptop, og Karin fisker opp sin. Vi deler på det vi har. Datarommet er nå permanent åpnet og 4-5 elever ligger utover gulvet med store og små, gamle og nye PC’er foran seg. Man kan aldri vite når man plutselig treffer på en som fungerer. La vida es una tómbola. Livet er et lotteri. På lærerhøgskolen viste pedagogikkstudiene meg at det også er viktig å være underveis i en prosess. Og faktisk ikke bare være underveis, men kose seg med å være akkurat der! Endelig en pedagogisk teori som viser seg å fungere i praksis. Jeg er overveldet.

10. trinnet er vår ungdomsskoles suverene med egne maskiner. Jeg setter kursen mot deres sted. Muligheten for å treffe på en PC som både er ledig og villig til å samarbeide med udir’s gjennomføringssystem bør i alle fall teoretisk være tilstede. I det jeg forlater eget klasserom er det med glede jeg registrer at elevene mine er i stand til å underordne seg det nasjonale kartleggingsregimet. Ingen ventetid er bortkastet om målet er å få vist Norge og verden hva man kan og hva man har lært: noen mediterer med hode og overkropp liggende oppå pulten, 3-4 stykker vandrer hvileløst rundt, et par nede i kroken småloss, en spisser driblekompetansen sin ved å føre en softball mellom pultrekkene, det legges kabal, vinduer blir åpnet for å slippe inn oksygen, de matematikkglade lurer på om det er mulig å få vanlig undervisning og lære om negative tall slik årsplanen bærer bud om, et par stykker diskutere dette med å droppe lunsjen som nå nærmer seg: mat kan tross alt ikke sammenlignes med en prøve der så mye måloppnåelse skal testes på en gang. Og dessuten, med så mange varierte organiseringsformer og ulike undervisningsaktiviteter i ett og samme klasserom i en og samme time ville nok enhver 13-åring latt seg motivere til å ofre spisetiden.

Og midt i all denne måloppnåelsen dukker kontaktlærer Bjarte opp for å se hvordan det går med hans 8B-elever. Han smiler bredt og forstår raskt at kartleggingsprøven nok også vil kreve hans påfølgende undervisningstimer i norsk. En ære å bidra. To av elevene får gjennomføre sin nasjonale prøve på de stasjonære maskinene på rom 7, de Truls klargjorde for en liten evighet og noen stressfaktorer siden. De fremmedspråklige elevene får opplæring i samme rom, og faglæreren deres Wenche tilpasser gjerne og på stående fot egen undervisning for å komme den nasjonale kvalitetsindikatoren på kunnskap i møte. Dette er vi jaggu sammen om!

Tross all tilrettelegging velger likevel slitne og sultne elever å avslutte når skoleklokka forteller at det er tid for mat, det vil si 45 minutter etter innlogging. To av de mest samvittighetsfulle jobber videre også i de 30 minuttene de vanligvis bruker til energipåfyll og lek. Nå bør det ikke være noen sak for elevene å motivere og konsentrere seg om dobbeltøkten i norsk – pauser er i grunnen oppskrytt.  

Matematikk er sannelig mer enn faglige kunnskaper, måloppnåelse og årsplaner. Dette må vel kunne kalles et spennende, tverrfaglig opplegg med varierte aktiviteter og storslått utnyttelse av undervisningstid og lærerressurser.

Takk til Karin (å forsake to timer med planleggingstid til fordel for nasjonal prøve i matematikk kaller jeg god og sunn idealisme), Truls (godt å vite at du alltid legger vekk dine administrative oppgaver når det virkelig gjelder), Wenche (en lærer må være forberedt på å endre planlagt undervisning – også midt i en undervisningsøkt om situasjonen krever det, i dag viste du at du er overkvalifisert på området), klassens assistent Vibeke (din arbeidsinstruks bør heretter også inneholde uforutsette arbeidsoppgaver i forbindelse med nasjonale prøver), Bjarte (som uten å nøle dedikerte sine 2 norsktimer til kartleggingsprosjektet i matematikk), Oddvar (som lot oss forstyrre engelskundervisningen i 10. klasse for så å rane dem for datamaskiner) og sist men ikke minst takk til alle dere elever: dere har i dag tilegnet dere uvurderlige ferdigheter og til fulle fått vist deres kompetanse og faglige ståsted i matematikk.

Om ikke nasjonale prøver har en positiv innvirkning på elevers motivasjon og deres ønsker om å gjøre det bra i faget, ja så vet ikke jeg. Jeg kan omtrent ikke vente til resultatene foreligger. Vel blåst!  Fenomenalt kartleggingsverktøy. Og PS! Ikke fortvil kjære kolleger, det er bare ett år til Høstens vakreste undervisningseventyr starter om igjen.