Horne vil at flere barnevernsbarn skal fullføre videregående

Systematisk innsats over tid er det som skal til for å få flere barnevernsbarn til å fullføre videregående skole. Nye forsøk er derfor unødvendig, mener forskere. Det kom fram på en dialogkonferanse i Oslo 12. februar, arrangert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Statsråd Solveig Horne innledet på dialogkonferansen.

- Hva er viktigst for å få flere barnevernsbarn til å fullføre videregående?

- Når barnevernet går inn med tiltak, så må barnevernet bli til de ansvarlige foreldrene barnet ikke har. Først og fremst handler det om å se barna og ha tro på dem. sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til Utdanning.

- Det samme gjelder for lærere i skolen og for fosterforeldre. For å få til dette, trengs det et tettere samarbeid mellom skole, barnevern og hjem, understreker hun.

Vil fjerne hindringer

- Du sier at du har tatt kontakt med Torbjørn Røe Isaksen for å kartlegge mulige hindringer. Hva dreier det seg om?

- Vi ser på mulige hindringer i lov- og regelverk. Skolebytte i videregående skole er ett hinder. Dersom en elev flyttes i fosterhjem eller til en institusjon, kan det medføre at ungdommen må bytte skole. Det kan ta tid å få ny skoleplass, fordi det ikke står en skoleplass ledig på det stedet eleven flytter til. Da kan det bli vanskelig for eleven å fortsette den utdanningen han eller hun har begynt på. Det er slike problemstillinger vi nå gjennomgår sammen med Kunnskapsdepartementet, sier Horne.

Hun mener dessuten at det er viktig at lærere stiller krav til barnevernsbarn og har forventninger til dem. Mange barnevernsbarn rapporterer at det stilles for lave krav til dem ved at de slipper lekser eller timer.

- Da kan det bli vanskelig å ta igjen det tapte, sier Horne.

Advarte mot stakkarsliggjøring

- Det som skal til for å få flere barnevernsbarn til å klare seg i skolen, er ikke så forskjellig fra det alle barn trenger. For å mestre, både faglig og sosialt, har barna behov for en grunnleggende trygghet. Alle barn, uavhengig av bakgrunn, må få mulighet til å bruke sitt talent, sa Horne.

I sin innledning advarte hun mot stakkarsliggjøring av barnevernsbarna.

- Mange barn tør ikke fortelle at de er i kontakt med barnevernet. De er redde for at det ender med at lærerne sier «- Stakkars deg, du trenger ikke gjøre lekser,» sa Horne.

Hun mener lærere bør ha et særlig ansvar for barn som er under barnevernet, fordi forskning viser at disse barna har det vanskelig på skolen. Barn som bor i fosterhjem eller på institusjon har mye å hanskes med. For mange av dem er læreren den voksenpersonen de føler de kan stole på, sa Horne.

Ikke nødvendig med noe nytt

I 2013 mottok 53.000 barn tiltak fra barnevernet. Ti prosent av alle barn kommer i kontakt med barnevernet i løpet av skoletiden. Bare 4 av 10 fullfører videregående skole.

- Mestring av skole og utdanning er en av de aller viktigste faktorene for å lykkes i voksenlivet. Det viser ny forskning, sa Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUF-dir.).

- Det som virker for å få flere barnevernsbarn til å fullføre videregående skole, er målrettede tiltak og systematisk innsats over tid. Dette vet vi. Derfor er det ikke nødvendig å finne på noe nytt. Vi kan gå rett på. Vi trenger ikke teste ting ut med forsøk, sa Trommald.

Det systematiske arbeidet er allerede påbegynt, ifølge direktøren.

- Vi ser nå en liten framgang i gjennomføringsgrad. Det betyr at vi er på rett vei, sier hun.

Bare 34 prosent av de unge i barnevernet fullfører videregående skole. Av de unge som ikke har vært i kontakt med barnevernet, fullfører dobbelt så mange, viser nye tall.

BUF-dir. arrangerer nå 18 fylkesvise dialogkonferanser der deltakere fra barnevernet og skolesektoren møtes for å gi konkrete innspill til Solveig Horne. Også barnevernsbarn deltar. Rådene som gis, skal blant annet brukes til å lage en ny veileder til bruk i skole og barnevern.