– Utfordringen vi har med å tette lønnsgapet er overhodet ikke løst, sier Bjørn Christian Nilsen i Utdanningsforbundet. Foto: Tom-Egil Jensen.
– Utfordringen vi har med å tette lønnsgapet er overhodet ikke løst, sier Bjørn Christian Nilsen i Utdanningsforbundet. Foto: Tom-Egil Jensen.

Nytt lønnssystem i 2019: Håper å tette noe av lønnsgapet

Et nytt og enklere lønnssystem i staten skal være klart til neste år. – Vi har et håp om å få tettet noe av lønnsgapet, sier Bjørn Christian Nilsen i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Publisert

Han representerer de rundt 2200 medlemmene i Utdanningsforbundet som omfattes av statsoppgjøret som kom i havn denne uka.

Utdanningsforbundet har rundt 2.200 medlemmer i det statlige tariffområdet.

Om lag halvparten er ansatt i universitets- og høgskolesektoren. Andre medlemmer er ansatt i ulike statlige virksomheter som Statped, fylkesmannsembetene, Bufetat, arbeids- og velferdsetaten (Nav), departementer og direktorater, forsvarets høgskole, konfliktråd, samt undervisningspersonalet ved de samiske skolene.

Kilde: Utdanningsforbundet

– Med de rammene som var satt for oppgjøret, er vi fornøyde med resultatet av meklingen. Lønnsmessig endte vi på rammen fra frontfagene, og det er det vi kan forvente i dagens lønns- og forhandlingssystem, sier Nilsen.


Kjempet for sentrale tillegg

Som vanlig var det en dragkamp i oppgjøret om hvor stor del av potten som skal gis lokalt. Staten og Akademikerne ønsker mest mulig i lokale forhandlinger, mens de andre forbundene vil ha mest sentralt. Resultatet endte i år med en 50/50-fordeling.

– Vi ønsket i utgangspunktet to tredjedeler i sentrale tillegg, ettersom slike tillegg sikrer lønnsutvikling for alle. Så vi må si oss fornøyde med å oppnå en sentral pott på femti prosent, sier Nilsen.


Får nytt lønnssystem

De ansatte i universitets- og høgskolesektoren har i flere år pekt på en dårlig lønnsutvikling sett opp mot sammenlignbare grupper i offentlig og privat sektor.

– Utfordringen vi har med å tette det lønnsgapet er overhodet ikke løst, men nå er i alle fall partene blitt enige om at et nytt lønns- og forhandlingssystem skal på plass innen 2019. Gjennom et nytt system har vi et håp om å få tettet noe av lønnsgapet, sier Nilsen.

I protokollen fra forhandlingene er det satt opp et veikart partene må forholde seg til.

– Det har vi manglet før, og mekleren bidro til å få det på plass. Det betyr at et nytt lønns- og forhandlingssystem skal være sluttført i løpet av høsten, men vi vet ikke hva det blir og hvordan det vil virke ennå. Om det fører til en vesentlig endring i lommeboken til våre medlemmer, er ikke gitt. Vi må sette alle kluter til for å til et system som virker lønnsutviklende og gjerne også noe materielt ved selve innføringa av systemet, sier Nilsen.

Dette skal det nye systemet bygge på

I protokollen fra oppgjøret står det at det nye lønnssystemet skal bygge på følgende prinsipper:

  • De sentrale parter forhandler om den økonomiske rammen og vurderer sentrale og lokale avsetninger.
  • Systemet må sikre alle et rimelig lønnsnivå og lønnsutvikling.
  • Innenfor en sentralt fastsatt ramme forhandler de lokale partene om fordelingen.
  • Ingen skal gå ned i lønn som følge av implementeringen av det nye lønnssystemet.
  • Systemet skal ivareta likelønnshensyn.
  • Systemet skal ivareta kompetanse og utdanning.
  • Systemet skal legge til rette for nødvendig kontroll med lønnsutviklingen i staten.
  • Systemet skal ha samme gjennomsiktighet som i dag.

Arbeidet skal, ifølge protokollen, være ferdig innen 14. desember 2018.

Her finner du protokollen.