Hjelp når du trenger det
Dette er en av linkoverskriftene som møter deg på Utdanningsforbundets hjemmesider.
Til saken, som dreier seg om betaling av regninger – og kunde-/medlemsbehandling.
Vi reiste utenlands like over nyttår og registrerte ikke noen faktura fra Utdanningsforbundet om betaling av forsikringer. Vi hadde ellers dobbeltsjekket alt av betalingsavtaler.
Vi har Avtalegiro med Utdanningsforbundet, kontingenten ble betalt 20. januar med avtalegiro, så vi var sikre på at alle regninger ble dekket av avtalen.
Men forsikring og kontingent er ikke samme sak hos Utdanningsforbundet, enda pengene går inn på samme konto.
Da vi kom hjem 8. april og gikk gjennom posten, fant vi vårt 70-årige livs første inkassokrav.
Forsikringsforholdet var opphørt, vi hadde vært uten innboforsikring i to måneder!!
Vi regnet med at vår fagforening gjennom 40 år ville vise imøtekommenhet når vi tok kontakt.
Men den gang ei. Vi skulle selvsagt hatt egen giroavtale for forsikringer. Inkassosaken måtte vi ordne opp i selv.
Og hvilket "svimlende" beløp dreier det seg om: 381,25 kr i gebyrer.
Utdanningsforbundet syntes det var greit at vi sier opp medlemskap og forsikringer, solgte oss kort og godt til et annet forsikringsselskap for 381,25 kr. Førti års fagforeningsmedlemsskap: Skitt, la gå!
Inkassobyråer, prinsippsak. Å bli kvitt pensjonistene i Utdanningsforbundet er kanskje også blitt en prinsippsak.
Det som opprører oss i denne saken, er at Utdanningsforbundet stopper vår innboforsikring uten å prøve andre kontaktmåter enn purrebrev. Mens vi var i utlandet, fikk vi jevnlig utdanningsnytt per epost. Hvorfor ikke varsle oss om manglende innbetaling den veien eller per telefon når det burde være åpenlyst for enhver saksbehandler at purrebrevene ble sendt til tomt hus.
En påminnelse til unge papiflyttere i Utdanningsforbundet: Samfunnets krav til årvåkenhet blir neppe mindre når dere fyller sytti.
Hjelp når du trenger det?
