Helsefarlig markedsliberalisme

Markedsliberalistiske ideer som innebærer større fleksibilitet, færre faste jobber og økning i hjemmearbeid, har en svært negativ virkning på arbeidsmiljøet og helsen til arbeidstakerne. Dette ble dokumentert på konferansen som aksjonen For velferdsst

Det var professor Michael Quinlan ved University of New South Wales i Australia som la fram dokumentasjonen i sitt innledningsforedrag på konferansen. Professor Quinlan har sett på over 150 studier som er gjort i forhold til arbeidsmiljøeffekter av usikre arbeidsforhold siden 1966. 90 prosent av studiene viser at det er en klar sammenheng mellom slike arbeidsforhold og et svekket arbeidsmiljø.

- Dette kommer fram, uavhengig av hvilket land undersøkelsen eller studien er gjort i, sa Quinlan til de rundt 500 konferansedeltakerne i Folkets Hus. To av studiene den australske professoren har sett på, er gjort i Norge.

Michael Quinlan mener at fortidens arbeidsforhold er på full fart tilbake. Blant annet ved at det blir mer og mer hjemmebasert akkordarbeid, flere midlertidige jobber og kontraktsjobber, økende deltidsarbeid og økende tendens til å ha flere jobber for å tjene til livets opphold.

- Markedsliberalismen forklarer veksten i usikre arbeidsforhold. Det kuttes i skatter og offentlige avgifter, og det kommer stadige angrep på velferdsordninger og det sosiale sikkerhetsnett. Samtidig ønsker man mer og mer desentraliserte lønnsforhandlinger, kontraktsstyring og svekking av fagbevegelsen og offentlige reguleringer. Hvorfor er politisk styring og regulering mindre viktig i dag enn det var for 100 år siden? spurte den australske professoren.

Politikerne som satt i et panel og diskuterte etter foredraget, var langt på vei enig i at utviklingen må snus. Og fra Arbeiderparti-hold kom det klar selvkritikk i forhold til den utviklingen de delvis har stått i spissen for de siste 10-12 årene.

Professor Gunnar Aronsson fra Arbetslivsinstitutet i Stockholm fortalte at utviklingen er kommet mye lengre i negativ retning i Sverige enn i Norge. Det har ført til et sterkt økende sykefravær hvor kostnadene øker med 25 millioner kroner per dag. I fjor kostet sykefraværet svenskene 110 milliarder kroner, og det var den desidert største budsjettposten.