Helsefarlig markedsliberalisme
Markedsliberalistiske ideer som innebærer større fleksibilitet, færre faste jobber og økning i hjemmearbeid, har en svært negativ virkning på arbeidsmiljøet og helsen til arbeidstakerne. Dette ble dokumentert på konferansen som aksjonen For velferdsst
Det var professor Michael Quinlan ved
University of New South Wales i Australia som la fram
dokumentasjonen i sitt innledningsforedrag på konferansen.
Professor Quinlan har sett på over 150 studier som er gjort i
forhold til arbeidsmiljøeffekter av usikre arbeidsforhold
siden 1966. 90 prosent av studiene viser at det er en klar
sammenheng mellom slike arbeidsforhold og et svekket
arbeidsmiljø. - Dette kommer fram, uavhengig av hvilket land
undersøkelsen eller studien er gjort i, sa Quinlan til de
rundt 500 konferansedeltakerne i Folkets Hus. To av studiene den
australske professoren har sett på, er gjort i Norge. Michael Quinlan mener at fortidens
arbeidsforhold er på full fart tilbake. Blant annet ved at det
blir mer og mer hjemmebasert akkordarbeid, flere midlertidige
jobber og kontraktsjobber, økende deltidsarbeid og økende
tendens til å ha flere jobber for å tjene til livets
opphold. - Markedsliberalismen forklarer veksten i
usikre arbeidsforhold. Det kuttes i skatter og offentlige avgifter,
og det kommer stadige angrep på velferdsordninger og det
sosiale sikkerhetsnett. Samtidig ønsker man mer og mer
desentraliserte lønnsforhandlinger, kontraktsstyring og
svekking av fagbevegelsen og offentlige reguleringer. Hvorfor er
politisk styring og regulering mindre viktig i dag enn det var for
100 år siden? spurte den australske professoren. Politikerne som satt i et panel og diskuterte
etter foredraget, var langt på vei enig i at utviklingen
må snus. Og fra Arbeiderparti-hold kom det klar selvkritikk i
forhold til den utviklingen de delvis har stått i spissen for
de siste 10-12 årene. Professor Gunnar Aronsson fra
Arbetslivsinstitutet i Stockholm fortalte at utviklingen er kommet
mye lengre i negativ retning i Sverige enn i Norge. Det har
ført til et sterkt økende sykefravær hvor kostnadene
øker med 25 millioner kroner per dag. I fjor kostet
sykefraværet svenskene 110 milliarder kroner, og det var den
desidert største budsjettposten.