Mer sjokolade enn fisk i barnas kosthold

Godteri tilsvarende en stor sjokoladeplate på 200 gram, men bare 160 gram fisk. Det er forholdet mellom inntaket av fisk og sjokolade i snitt per uke hos norske 9- og 13-åringer.

Lene Frost Andersen, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, mener – ikke overraskende – at forholdet burde være omvendt. Hun har ikke noen tro at barn ikke liker fisk.

– Jeg tror det er en gammel forestilling som henger i, at barn ikke liker fisk. Kanskje det er foreldrene som ikke liker det? spør hun.

Prosjekter i barnehager og skoler viser at barn gjerne spiser fisk, ifølge professoren, som la fram undersøkelsen av norske 9-åringers og 13-åringers kosthold tirsdag. Den er basert på at elevene førte internettdagbok over alt de spiste og drakk i fire dager.

Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg er ganske fornøyd, selv om barn fortsatt får i seg for mye tilsatt sukker.

– Det gledelige er at det er en nedgang i inntaket av tilsatt sukker, særlig fordi det drikkes mindre brus og saft. Vi tror dette kan være årsaken til at vektutviklingen har flatet ut, sier Stoltenberg, og viser til undersøkelser som viser at det er mindre fedme blant barn nå enn for åtte år siden.

– Kostholdet hos norske barn er i hovedsak bra. De følger retningslinjene fra Helsedirektoratet i stor grad, konkluderer Stoltenberg.

Både Stoltenberg og Frost Andersen ønsker imidlertid at barna skal spise mindre mettet fett, som de først og fremst får gjennom rødt kjøtt og ost.

Men det er vanskeligere å få has på dette fettet enn på sukkeret.

– For å unngå sukker kan folk kutte ut brus og drikke vann i stedet. Det mettede fettet er derimot litt skjult, du legger ikke merke til det, sier Frost Andersen.

Hun råder foreldre til å bytte ut litt av det røde kjøttet, særlig pølser og bearbeidet kjøtt, med hvitt kjøtt eller fisk.

De siste årene har det vært negative oppslag om produksjonen av kylling, med rapporter om medisinbruk og farlige bakterier. Frost Andersen medgir at dette gjør det mer komplisert for foreldre.

Professoren mener kostholdet kunne blitt både sunnere og mer bærekraftig om familiene erstattet kjøtt med linser og bønner, men vil ikke gå ut med noen generell anbefaling om det.

– Vi kan gjerne spise mer plantebasert kost. Det vil absolutt hjelpe på dette med mettet fett. Men det er viktig å ikke bli for ekstreme, sier hun.

Å erstatte kjøtt med grønt og belgfrukter krever kunnskap for å sikre riktig næring til barn i vekst.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier i en kommentar til undersøkelsen at han vil øke kunnskapen hos barna selv og appellere til deres fornuft. Han påpeker dessuten at ni av ti barn er klar over at kostholdet er viktig for god helse.

Høie utreder nå en modell basert på konseptet bak Miljøagentene som fikk voksne til å kildesortere. Han tror små matagenter kan påvirke hva som settes på bordet hjemme og hvilke valg de voksne tar i butikken.

Nesten 2.500 barn i fjerde og åttende klasse ble spurt om å delta i Ungkost-undersøkelsen. Bare litt over halvparten av de spurte svarte ja til å ære med.

Den lave deltakelsen gjør at forskerne tror at undersøkelsen gir et litt for positivt bilde, men tror likevel trendene gjelder for det brede lag av befolkningen. Det er blant annet en høyere andel jenter og foreldre som har høy utdannelse, mens sårbare grupper er underrepresentert

(©NTB)