- Hele kroppen min er tall

Slik beskriver Scott Flansburg, "Den menneskelige kalkulatoren", den tilstand han er i de ganger han på det mest intense praktiserer hurtigregning i hodet. Han demonstrerte denne ferdigheten under et forrykende show.

Utdanningsakademiet var fredag medarrangør av en workshop der amerikaneren Flansburg fortalte om og viste sine ferdigheter. Interesserte i alle aldre, fra 14 til 70, var møtt opp for å bivåne denne "menneske-regnemaskinen". De fleste deltakerne var lærere. Det som driver han til å reise rundt i verden er å inspirere ikke minst unge til å bli glade i matematikk, ikke minst ved å vise at det er alternative og smartere måter å regne på. Og han vil gi lærere ideer til å forbedre undervisningen i faget.

Flansburg orienterte også om Verdens matematikkdag, som ble avviklet 1. mars. Her deltok (på nett) 5,3 millioner elever fra 208 land! På nettstedet www.worldsmathsday.com kan en finne oppgaver der en bl.a. kan teste egen hastighet til å utføre enkle addisjoner.
Flansburg skal på en turné i seks fylker opp til Nord-Trøndelag. Han skal underveis møte lærere og elever.
– Elevenes holdninger er det største problemet. Vi kan ikke få alle til å bli flinke i matematikk, men målet er å få flest mulig til å få et godt forhold til tall. Tall er rundt oss overalt. Både i jobbsammenheng og i hverdagslivet møter vi tall, sier han.

Aktivert andre deler av hjernen

Flansburg forteller at han har fått undersøkt sin hjerneaktivitet mens han hoderegnet.
– Det viser seg at da er det et sted i hjernen innenfor venstre tinning som da er særlig aktivt. Forskerne kaller det "area 44". Det som er viktig for å bli god i hoderegning, er å trene på å flytte aktiviteten fra hukommelsessentret i bakhodet til denne fremre delen av hjernen. Det er dette jeg vil oppmuntre til gjennom mine metoder.

Glansnummeret

Flansburg er kanskje mest kjent for sin lynraske hoderegning. Gi han et tall, det være seg ett, to eller tresifret. Gi han et nytt tall som skal adderes gjentatte ganger til det gitte tallet. Foran tilhørerne konkurrerte han med en som opererte en lommeregner – der kan du jo bare kan trykke repeterende på en tast for å utføre addisjonen. Og sannelig, Flansburg holdt tritt med operatøren av lommeregneren.
Gi han et kvadrattall med mange siffer, og i hodet trekker han ut kvadratroten umiddelbart. Tilsvarende kan han håndtere store kubikktall, dvs. tall som er resultatet av multiplikasjon av de samme tre hele tallene.

– Det er noen som tror at jeg har pugget visse tallrekker, og at det er derfor jeg kan regne så fort i hodet. Men jeg er blitt testet ved at noen kan velge et helt tilfeldig tall som starten på ei tallrekke der jeg så fort jeg kan, skal addere et annet tilfeldig valgt tall, som også er valgt av andre. Da nytter det ikke å ha pugget noen tallrekker på forhånd, forteller Flansburg.

Han virker helkonsentrert når han demonstrerer sine ferdigheter. Ja, vi skjønner hva han mener at hele hans kropp da er fylt med tall.
Når tid ble han klar over sine spesielle evner til å håndtere tall?
– Jeg brukte å være med min mor i butikken når hun handlet. I elleveårsalderen, mener jeg det var, begynte jeg å summere i hodet etter hvert som ekspeditøren slo inn vareprisene på kassaapparatet. Jeg sa umiddelbart sluttsummen til min mor, som da skrev ut en sjekk på beløpet og leverte til ekspeditøren før han hadde fått fram beløpet på sitt apparat, og det til stor undring for vedkommende.

Regnetriks

Flansburg mener at dagens unge utfører en del elementære regneoperasjoner nokså tungvint. Det fins snarveier til svaret, og han demonstrerte en rekke eksempler. Eksempelvis er det "god latin" å begynne en summering av den bakerste kolonnen av en rekke tall som står under hverandre. Det gir faktisk noen fordeler å begynne med den forreste kolonnen! Tilsvarende er det mange multiplikasjonsoppgaver som kan gjøres mye enklere med de rette grep. Også kvadrat- og kubikkrot kan regnes ut mye raskere enn den vanlige måten det gjøres på papir.
Flansburg mener at han har funnet opp en egen 9-regel. Han har spurt seg fore i matematikkmiljøer, men ingen har meldt at de kjenner til den fra før.
I korthet går den ut på at etter en viss prosedyre ender alle tall opp som 9. Eksempel: Ta tallet 84. Trekk tverrsummen (dvs. 12) fra tallet og vi får 72. Trekk tverrsummen av 72 (dvs. 9) fra 72, og vi får 63. Tverrsummen av 63 er jo 9.
– Dette fungerer for alle tall i universet! for å sitere motivatoren.

Kanskje ikke gode og smarte regler for alle?

Etter showet spør Utdanning Flansburg om ikke en del av de regnereglene han presenterte i sitt show, ville virke forvirrende på den svakere gruppen av elever. Var ikke de bedre tjent med å regne for eksempel multiplikasjonsoppgavene på en bestemt måte som fungerer for alle slike oppgaver?
– Du har uten tvil rett. De litt smartere reglene jeg presenterte i dag, bør man bare oppmuntre de litt mer regnesterke til å ta i bruk, sier Flansburg.
– Når tid bør elever ta i bruk lommekalkulatoren i matematikkundervisningen?
– Det er i alle fall en dårlig idé å bruke den for de helt unge. Jeg mener at i 13-14-årsalderen kan en bruke den. Men det er viktig at elvene forstår hva slags problemer kalkulatoren kan løse for dem, sier han.
– Har du et godt råd til matematikklærere?
– De bør vise entusiasme og pasjon for faget og for læring, slik at elevene blir gode i matematikk og at de blir gode mennesker, sier han.
– Du nevnte underveis at det var en Trachtenberg som hadde laget en rekke regler som forenklet en del regneoperasjoner. Kjenner du til hans system?
– Nei det gjør jeg ikke, sier Flansburg. Han forteller ellers at han kaller seg selv aritmetiker (tallregner), og han har ikke studert matematikk.
Utdanning kunne da fortelle at den jødiske matematikkprofessoren Jakow Trachtenberg var russer som etter tsarens fall kom til Tyskland. Under krigen havnet i fengsel, og her utviklet han hva vi kunne kalle hurtigregningsmetoder. Han hadde ikke tilgang til skrivesaker, så derfor måtte han risse sine utregninger inn i celleveggen!