Har fått lærere i tale

– Jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt. At det skulle være såpass ille. Det her er en sjuk virkelighet, sier Marsdal. Han sier han opplever en stadig mer utbredt frykt- og taushetskultur blant lærerne i enkelte kommuner i Norge. I går ble boken «Kunnskapsbløffen» lansert. Boken har undertittelen «Skoler som jukser, barn som gruer seg».

I arbeidet med boken har han opplevd lærere som trekker sitatene sine i siste liten av frykt for represalier fra arbeidsgiver. Andre lærere forteller at de er blitt kjeftet huden full og truet med oppsigelse for å ha uttalt seg kritisk overfor ledelsens pålegg og planer. Og skoleledere blir brutalt omplassert fordi de har flagget det kommunen anser som upopulære standpunkter.
– Det må være en skandale at gjentatte undersøkelser viser at en god del skoleledere og lærere i Oslo beskriver en sånn fryktkultur, og så gjøres det ingenting fra bystyret
og byrådet som er ansvarlig, sier Marsdal.

Syndebukker og rektorkonkurranse
«Ved en barneskole i Sandefjord er rektor så oppsatt på framgang at han utlyser en konkurranse mellom to grupper barn: Den femteklassen som gjør det best på
nasjonale prøver, belønnes med pizzafest. Mens vinnerne feirer seieren, får taperne ingenting. Elevene vet godt hvem som har mest skyld i at klassen tapte. Hun blir syndebukken. Niåringen kommer gråtende hjem.»

Slik begynner Marsdals bok, hvor han er sterkt kritisk til at skolene mer og mer begynner å ligne små bedrifter som styres ut fra testresultater. «Det er elevene som testes, men det er visst rektorene som konkurrerer», skriver han i bokens innledning.

– Gjennom de siste årene har jeg holdt mange foredrag for forsamlinger med lærere. Da opplever jeg ofte kokende engasjement og opprørthet over denne utviklingen i skolen, men så er det allikevel helt tyst fra dem ute i offentligheten, sier Marsdal, som nå vil ha fram lærernes stemmer i skoledebatten. Han ble forbløffet over lærernes voldsomme frustrasjon rundt det han kaller testbasert kvalitetssikring. Etter dårlige resultater på PISA-testene ble reformen Kunnskapsløftet innført i en rasende fart. Det sendte skolene mot en mer resultatstyrtvirkelighet, blant annet gjennom bruk av nasjonale prøver fra og med 2004.

Marsdal mener det er i ferd med å snike seg inn en kynisme i skolestyringen som kun handler om å produsere testresultater, og at det er lærerens sjel som står på spill i den nye skolevirkeligheten.
– Læreren kan ende opp som kun en funksjonær i resultatfabrikken, med en yrkesetikk som er redusert til å gjøre det som gjøres må for å frambringe de bestilte resultatmålene. Når alt handler om å produsere de tallene, forsvinner for mange lærere kjernen i det de opplever som meningen iyrket sitt, nemlig det å ivareta den enkelte elev på hennes premisser, sier Marsdal.

Juks og bløff
Gjennom konferanser, gruppediskusjoner med lærere og rektorer og flere hundretalls timer med intervjuer av lærere fra hele landet, har han forsøkt å komme til bunns i følgene av de siste årenes skolepolitikk.
Han har særlig fokusert på Oslo og Sandefjord, som han understreker at ennå ikke er representative kommuner i Skole-Norge, men som han karakteriserer som den nåværende spydspissen som de andre følger etter.

– I begge disse kommunene er det en næringslivsinspirert Høyre og Fremskrittspartiet-styring i skolene, men hva skjer inne i resultatfabrikken? Hvordan produseres den fantastiske framgangen på nasjonale prøver, spør Marsdal.

Han mener svaret delvis er juks.
– Den store diskusjonen er om det er juks å drille elevene målrettet mot prestasjonstester som de nasjonale prøvene. Lærerne sier i min bok at det er juks. De forteller om inspektører som ber lærere legge bort pensum i månedsvis, ikke undervise i det man skal undervise i, men heller drille elevene i prøveformer. Skoler som gjør dette, blir framhevet som forbilder, og de blir satt til å kurse andre skoler i hvordan de «oppløser timeplanen» i noen måneder for kun å forberede seg til nasjonale prøver, sier Marsdal.

– Hva mener du dette fører til?
– Teaching to test ødelegger systematisk måleverktøyet. Derfor vet ikke skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, om de tallene han får inn, representerer et kunnskapsløft eller en kunnskapsbløff. Det er umulig å vite om skoler som får bedre resultater, gjør det fordi elevene er blitt flinkere, eller om det er fordi skolen har lagt om pensum, sett bort fra læreplanens bredere mål og jukset fram en kraftprestasjon som bare gjelder akkurat den typen ting som testes, sier Marsdal og legger til at England og USA, som har drevet resultatmålstyring i lang tid, nå ser ut til å gå mer vekk fra denne måten å drive skole på.

– Høyre ansvarlig
Marsdal er klar på at han mener det er Høyre, som utformet Kunnskapsløftet, som er politisk hovedansvarlig for det han ser på som en problematisk utvikling med store konsekvenser.
– Men vi har hatt rød-grønt styre i to perioder nå, uten at de har endret kursen?
– Det er først de siste årene at de drastiske endringene jeg beskriver i boken, for alvor har gjort seg gjeldende, så det er nå vi får se hva venstrepartiene mener om denne utviklingen. Hvis de fortsatt er enige med Høyre, har lærerne et problem, for da har de ingen partier som representerer lærernes kritikk av resultatmålenes overstyring, sier Marsdal.
Han mener det er umulig å styrke kvaliteten i skolen uten å lytte til de profesjonelle yrkesutøverne som jobber der.
– Det vet man når det gjelder medisin, og det vet man når det gjelder alle yrkesgrupper med faglige standarder som har tatt lang tid å lære. Men det gjelder visst ikke for lærere, for de blir sett på som «bare noen kvinnfolk som syter og klager», sier Marsdal og tar en av sine korte tenkepauser før han avslutter.
– Det er visst blitt helt vanlig i skolepolitikken å ikke lytte til læreren.