Hans Fredrik Grøvan.
Hans Fredrik Grøvan.

Det siste vi trenger i skolen akkurat nå, er økt læringstrykk

Debatt: Lærerne bør prioritere relasjonsbygging og trygghet fremfor å ta igjen den tapte undervisningen fra i vår.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken starter norske skoler opp igjen etter en sommerferie som etterfulgte den mest spesielle våren de fleste av oss noen gang har opplevd. Aldri før har norske skolebarn blitt holdt borte fra skolen på grunn av et verdensomspennende virus, og vi håper aldri vi må gå til det skrittet å stenge skolene igjen.

Med nedstengningen opplevde både lærere, elever og foreldre å få hverdagen snudd på hodet. Fra å tilbringe mange timer hver dag med kontaktlærer og medelever, ble hjemmeundervisning og skjermmøter den nye hverdagen for norske barn. Skolebarn og ungdom tok derfor en stor del av byrden ved nedstengningen av samfunnet i mars.

Guri Melby svarer: Læringstrykket kommer av seg selv og skal ikke tvinges

Vi befinner oss i en verdensomspennende pandemi, og ingen av oss vet hvor lenge dette vil vare eller hvordan verden ser ut på andre siden. Dette påvirker barna like mye som voksne, og barna kan merke usikkerheten på oss voksne.

I møte med en usikker framtid, trenger vi alle noen faste og trygge holdepunkter. Er det noe barn og unge trenger nå, så er det trygge voksne som kan skape et trygt fellesskap for barna. Gjennom hjemmeundervisning og stor grad av isolasjon i løpet av våren, gikk nok en del av undervisningen også tapt. Men viktigere enn økt fokus på å ta igjen tapt undervisning nå, blir det å vektlegge sosiale og relasjonsbyggende aktiviteter i ukene og månedene framover. Skolehverdagen må handle om tilhørighet, samarbeid og det er tid for en mer relasjonsbasert klasseledelse der læreren jobber for trygge relasjoner og viser omsorg i skolehverdagen. Elever med et godt forhold til læreren trives også bedre i skolen.

Slik jeg erfarer relasjonsbasert klasseledelse, handler dette om hva slags innstilling eller oppfatning du har av andre mennesker, og jeg vil knytte det videre opp mot hva andre mennesker betyr for deg som lærer. Det er derfor mange gode grunner i disse tider for å vurdere hva en relasjon mellom elev og lærer egentlig består av, og hvordan gode relasjoner kan utvikles. Derfor mener jeg at økt læringstrykk må vike for økt fokus på relasjon og trygghet i klasserommet. For i trygge omgivelser skapes grobunn for både læring og mestring. Trygghet har alltid vært en forutsetning for å lære. I en tid fylt med mye usikkerhet, er derfor trygghet og trivsel noe av det barn trenger mest. Trygge og gode relasjoner er grunnlaget for å gå en god start på skolegangen, og det er også en viktig faktor når det gjelder å få ungdommer til å fullføre videregående skole.

I vår var det tid for isolasjon – nå er det tid for å bygge opp igjen det gode fellesskapet for barna på skolen.

I fagfornyelsen av læreplanene denne høsten har emnet «livsmestring» kommet inn, og dette temaet kunne ikke kommet på plass til et bedre tidspunkt. Livsmestring kommer inn som et tverrfaglig tema i grunnopplæringen, og i læreplanen heter det at «Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte». Det at læreplanen vektlegger nettopp dette, bør gi lærerne god samvittighet til å prioritere blant annet relasjonsbygging og trygghet fremfor å ta igjen den tapte undervisningen fra i vår.

Dette betyr ikke at vi jekker ned ambisjonene på elevers vegne eller at vi ønsker å holde tilbake på faglig utvikling. Men jeg mener at vektleggingen av prøver, karakterer, elevvurdering og behovet for å dokumentere læringsutbytte må settes noe på vent midt i en verdensomspennende pandemi som påvirker både barn og voksne. Lærerne må få lov til å prioritere læringsmiljøet det neste halvåret.

Når hele samfunnet er i forandring og det meste er uforutsigbart, kan skolen være det fremste stedet for stabilitet og trygghet framover. I vår var det tid for isolasjon – nå er det tid for å bygge opp igjen det gode fellesskapet for barna på skolen.