Wergeland-inspirerte elever

9.-klassingene har i vår satt opp seks Wergelandstykker som skuespill for å lære mer om jubilanten. Noen av stykkene elevene har fått bryne seg på er Jøden, Piken på anatomikammeret og Jan Van Huysums blomsterstykke – et episk dikt som ifølge norsklærer Joakim Tischendorf selv universitetsfolk tar i med ildtang.

– Vi har det så bra fordi vi har hatt mange som har kjempet for oss og for den verden vi lever i. Hadde Wergeland levd i dag så tror jeg han hadde vært en god venn. Det sier elevrådsrepresentant Gunnar Fikstad, som hadde hovedrollen i dramatiseringen av Jan Van Huysums blomsterstykke

Oppsetningen er en del av en årlig samarbeid mellom elever ved Hartvig Nissen og Uranienborg skole. Utdanning ble invitert til en smakebit i skolegården på Uranienborg. Blant innslagene var Vi ere en nasjon vi med framført både som sang og som stepping. I skolegården var også Einar Solbu, prosjektleder i Wergeland 2008 og Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo.

Utdanningsdirektøren overrakte en ny Wergeland-biografi for barn og ungdom til elevrådsrepresentanten, en biografi som i anledning 200-årsjubileet kommer til å pryde bibliotekhyllene i alle grunnskoler.

-Vi var ganske negativt innstilt til å begynne med, men prosjektet ble kjempemorsomt. For en gangs skyld holdt lærerne det de lovet, sier elevrådsrepresentant Fikstad

Han er sikker på han kommer til å lese biografien, men ikke ennå. Tre uker med intensiv studering av Wergeland-tekster holder for en stund. Det synes også bandmedlemmene i The Cool Corner som framførte en jazzsoul-versjon av diktet Til min Gyldenlak.

– Jeg skal lese den på sengekanten i ferien, spøker saksofonist Sven Lindstad.

Men både han og de andre bandmedlemmene synes det har vært en morsom og annerledes måte å lære mer om en av landes største nasjonalhelter på.

Joakim Tischendorf er en av lærerne som har hatt ansvaret for Wergeland-oppsetningen. Han synes det har vært spennende å bruke Wergeland-tekstene på en annen måte i undervisningen.

– Det er ikke tvil om at elevene kan masse om Wergeland etter disse ukene. Og hvis noen er opprørte over at dagens skoleelever ikke vet når Wergeland døde, så kan jeg sverge på at de kan gjenfortelle Jan Van Huysums blomsterstykke, sier en stolt norsklærer.